Galleria Borgheses opprinnelse og historie
Galleria Borghese ligger i Roma, i Italia, i den tidligere Villa Borghese Pinciana. Samlingen ble formet under ledelse av kardinal Scipione Borghese (1577–1633), nevøen til pave Paulus V. Han benyttet familiens enorme ressurser til å erverve en betydelig ansamling av kunst, noe som la selve fundamentet for de skattene vi ser i dag. Stedet ble opprinnelig utformet som en villa suburbana, et landsted skapt for personlig glede og som en praktfull ramme for å stille ut kardinalens stadig voksende kunstsamling.
Overgangen fra en privat residens til en offentlig institusjon fant sted i 1902. Prins Camillo Borghese etablerte stedet som et offentlig museum, og sikret dermed at familiens kunstneriske arv ble bevart for allmennheten. Denne beslutningen flyttet samlingen fra den private sfære og inn i det borgerlige domene. Villaens historie er uløselig knyttet til de skiftende skjebnene til Borghese-familien og det stadig skiftende politiske landskapet i Roma.
- Scipione Borghese (1577–1633)
- Pave Paulus V
- Prins Camillo Borghese
Arkitekturen i Villa Borghese
Villaens struktur sprang ut av Kardinal Scipione Borgheses personlige visjon. Bygningen ble oppført av arkitekten Flaminio Ponzio, som utviklet designet basert på kardinalens egne skisser. Denne arkitektoniske tilnærmingen skapte en harmonisk blanding av klassisk arkitektur og barokk utsmykning. Opprinnelig ble villaen konseptualisert som en villa suburbana, et landlig tilfluktssted plassert i utkanten av Roma.
Hovedbygningen ble tegnet av arkitekten Giovanni Vasanzio. Som en del av det storslåtte komplekset ble Casino Borghese reist i et område som på det syttende århundre lå utenfor bymurene. Arkitekturen inkorporerer elementer fra antikken; søylegangen prydes av spolia hentet fra Claudius-buen. Denne integreringen av gjenbrukte klassiske materialer i selve strukturen gjenspeiler datidens dype fascinasjon for Romas fortid.
Samlingen av antikke antikviteter
Galleriets hovedetasje er dedikert til klassiske antikviteter som daterer seg fra det 1. til det 3. århundre e.Kr. Denne samlingen av antikke skulpturer utgjør en fundamental del av de historiske skattene, og danner et historisk fundament for de senere verkene i samlingen. Utvalget inkluderer ulike basrelieffer og antikke mosaikker som reflekterer de estetiske idealene fra den romerske epoken.
Et betydningsfullt verk i dette arkeologiske ensemblet er en mosaikk av gladiatorer, som dateres til 320–330. Samlingen har blitt formet gjennom en kontinuerlig utvikling; de arkeologiske funnene har blitt utvidet gjennom nye utgravninger og strategisk utskifting av gjenstander gjennom århundrene. Disse tilskuddene har bidratt til å opprettholde kontinuiteten i samlingens klassiske fokus.
- Mosaikk av gladiatorer, 320–330
Mesterverk innen barokkskulptur
Galleriets skulpturelle program er definert av de tidlige og modne verkene til Gian Lorenzo Bernini. I 1615 fullførte han Geita Amalthea med den lille Jupiter og en faun, et verk som utviser en rytmisk eleganse i sin fremstilling av det mytologiske tablået. Dette verket fanger en følelse av bevegelse og forbindelse gjennom den subtile hellingen på hodene og de sammenflettede lemmer. Marmoren er gjengitt med en flyt som antyder en mykhet ved berøring, særlig i samspillet mellom det guddommelige og det rustikke.
Berninis evne til å oversette spenning til stein er tydelig i hans mytologiske grupper. Mellom 1621 og 1622 utførte han Proserpinas bortføring, en skulpturell gruppe som understreker fortellingens fysiske intensitet. Etter dette, fra 1622 til 1625, produserte han Apollo og Daphne, som fanger et øyeblikk av guddommelig transformasjon. Disse verkene kompletteres av hans David, utført rundt 1623, som legemliggjør ungdommelig kraft og en dyp følelse av bevegelse. Skulpturene benytter ofte contrapposto for å skape en følelse av vitalitet i Carrara-marmoren.
Samlingen inkluderer også betydelig portrettkunst fra perioden. I 1632 utførte Bernini To byster av kardinal Scipione Borghese. Disse marmorportrettene er i halvfigur og viser kardinalen i sine gevanter og biretta. Den første versjonen er kjent for sin psykologiske dybde, og fanger en spesifikk gest der subjektet ser mot sin høyre side med lett åpne lepper, som om han er i ferd med å begynne å tale. Den andre versjonen ble skapt etter at det ble oppdaget en betydelig sprekk i marmoren på den første.
Mesterverk innen renessanse- og barokkmaling
Samlingen rommer betydelige verk fra overgangen mellom renessansen og barokken. Raphaels Portrett av en mann, malt i 1502, gir et intimt møte med en skikkelse fra høyrenessansen. Galleriet huser også malerier av Antonello da Messina og Giovanni Bellini, som representerer de grunnleggende utviklingene i italiensk kunst. Tizians Hellig og profane kjærlighet forblir en sentral og lysende tilstedeværelse i disse samlingene.
Caravaggio er representert ved flere verk som demonstrerer hans mesterlige bruk av chiaroscuro. Hans Syk Bacchus og Gutt med en kurv med frukt ble begge malt rundt 1593. Disse verkene åpenbarer den psykologiske dybden og det dramatiske lyset som er så karakteristisk for hans stil. Samlingen inkluderer videre malerier av Peter Paul Rubens og Federico Barocci.
Viktige anskaffelser og kunstneriske ettermæler
Samlingens sammensetning har blitt formet av betydelige skifter i eierskap og politisk press. I 1807–18 ble prins Camillo Borghese, Napoleons svoger, tvunget til å selge en betydelig del av familiens skulpturelle samlinger til keiseren. Denne overføringen omfattet 154 statuer og 160 byster. Mange av disse verkene, slik som Borghese-gladiatoren og Hermafroditus, ble flyttet til Louvre. Til tross for disse tapene fortsatte galleriet å vokse gjennom strategiske anskaffelser og arv. I 1682 ble samlingen beriket gjennom arven etter Olimpia Aldobrandini.
Anskaffelsen av visse verk ble også drevet frem av pavemakt. Gjennom et pavelig motu proprio sikret galleriet seg Deposisjonen av Raphael. Denne tilføyelsen sørget for tilstedeværelsen av betydelige renessanseverker innenfor villaens vegger. Samlingen forblir et vitnesbyrd om den skiftende smaken til Borghese-familien og det dynamiske politiske landskapet i Roma.
