Giclée- eller lerretsprint av museumskvalitet med rask produksjon og fleksible valgmuligheter for etterbehandling. (
Kjøp håndmalt maleri Bytt til digitalt bilde)
Velg mellom våre forhåndsdefinerte størrelser som bevarer kunstverkets opprinnelige proporsjoner.
Skriv inn ønsket bredde og høyde for å tilpasse trykket til din ramme eller vegg. Et trykk kan kun beskjæres, aldri skaleres opp utover motivets opprinnelige størrelse, noe som betyr at et format med andre proporsjoner vil føre til tap av deler av bildet. Vi sender deg en digital mockup for godkjenning før vi starter trykkeprosessen. Bildet som vises på denne siden viser ikke den faktiske beskjæringen — det er kun mockuppen som viser dette.
Verdensomspennende levering () på 2 uker i stedet for standard 4/5 uker. (12 November)
Selvportrett
Størrelse på reproduksjon
William Hogarths selvportrett fra 1745 er ikke bare en likhet; det er et møysommelig utformet vindu inn i sinnet til en av Englands mest skarpsindige og satiriske observatører. Verket ble malt i en periode preget av dype sosiale og kunstneriske transformasjoner, og det overgår datidens konvensjonelle portrettkunst ved å tilby et sjeldent og intimt innblikk i kunstnerens eget liv og hans særegne sensitivitet. Maleriet fanger umiddelbart blikket med Hogarths direkte blikk – et skarpt, nesten utfordrende uttrykk som forteller mye om hans intellektuelle nysgjerrighet og hans urokkelige engasjement for å dokumentere realitetene i det britiske samfunnet i London.
Scenen er bedragerisk enkel, men samtidig overfylt med nøye orkestrerte detaljer. Hogarth, kledd i en livlig rød frakk – et dristig valg som umiddelbart krever oppmerksomhet – sitter omgitt av en mengde bøker og kunstnerisk utstyr: en palett flekket med maling, spredte skisser og åpne bøker som antyder hans lærde sysler. Ved siden av ham hviler den trofaste mopsen Trump, en konstant følgesvenn fremstilt med en aura av stille ettertanke, som kanskje speiler kunstnerens egen reflekterte natur. Denne inkluderingen er ikke tilfeldig; den vitner om Hogarths dype kjærlighet for dyr og forsterker subtilt temaet om det hjemlige og det private innenfor hans bredere sosiale kommentar.
Hogarth var langt mer enn bare en maler; han var en visuell kronikør av 1700-tallets London. Hans tidligere verk, som Marriage A-la-Mode og Gin Lane, avdekket hykleriet og det moralske forfallet som skjulte seg under det dannede samfunnets ferniss. Dette selvportrettet tilbyr imidlertid et annet perspektiv – et preget av introspeksjon og kunstnerisk fordypning. Det er et øyeblikk fanget før stormen av hans satiriske kampanjer, noe som antyder en stille ettertanke rundt hans rolle som både kunstner og observatør. Bøkene som omgir ham er ikke bare rekvisitter; de representerer Hogarths dype engasjement i klassisk litteratur og filosofi, noe som har formet hans tilnærming til kunsten og hans kritiske analyse av menneskelig atferd.
Inkluderingen av paletten er spesielt betydningsfull. Den fungerer som en visuell erklæring om Hogarths profesjon, men er også en subtil påminnelse om det harde arbeidet som ligger bak det å skape kunst – et arbeid som krevde både teknisk ferdighet og en uopphørlig observasjonsevne. Arrangementet av gjenstandene rundt ham er ikke tilfeldig; det er nøye komponert for å skape en følelse av hjemlig komfort og intellektuell stimulering, noe som reflekterer Hogarths egne verdier og prioriteringer.
Dette selvportrettet, malt i kjølvannet av nyklassisismen, reflekterer påvirkningen fra klassiske idealer – særlig gjennom sin vektlegging av orden, klarhet og en rasjonell komposisjon. Hogarths nitidige detaljfokus, hans bruk av realistisk gjengivelse og den nøye balanserte arrangementet av elementer er alle kjennetegn ved den nyklassiske stilen. Likevel, i motsetning til mange av hans samtidige som slavisk etterlignet antikke modeller, tilførte Hogarth sitt arbeid en distinkt engelsk sensibilitet, hvor han benyttet satire og samfunnskritikk for å belyse det samtidige samfunnet.
Videre fungerer dette maleriet som en forløper til Hogarths senere verker, spesielt The Rake's Progress og The Harlot’s Progress, som videreførte hans utforskning av moralsk forfall og sosial urettferdighet. Verket tjener som en avgjørende bro mellom hans tidlige, mer observerende fase og hans senere, mer åpenlyst satiriske produksjon. Selvportrettet gir et sjeldent innblikk i utviklingen av Hogarths kunstneriske visjon – fra å være en skarp observatør av menneskelig natur til å bli en kraftfull stemme for sosial kritikk.
WahooArt er stolte av å kunne tilby håndmalte reproduksjoner av William Hogarths Selvportrett i høy kvalitet. Hver reproduksjon fanger maleriets rike detaljer, levende farger og stemningsfulle atmosfære med eksepsjonell nøyaktighet. Enten du er en erfaren kunstsamler eller bare ønsker å tilføre ditt hjem et snev av historisk eleganse, vil denne reproduksjonen være et praktfullt tilskudd til enhver samling. Det er mer enn bare et bilde; det er en håndfast forbindelse til en av Englands mest innflytelsesrike kunstnere og et fengslende vindu inn i det 18. århundrets London.
Blant William Hogarth sine dokumenterte temaer – satirisk kommentar, sosial kritikk, 1700-tallets liv i london, moralske lærdommer, advarsler, selvportrett, kunstnerisk identitet, hogarths visuelle fortellertradisjon – retter "Selvportrett" sitt eget fokus mot portrettmaleri, selvrefleksjon, hund, bøker, palett, varme, selskapsliv.
"Selvportrett" ble skapt i 1745 som et verk innenfor 1700-talls portrettmaleri-retningen. Datoen og kunstretningen forankrer verket i kunsthistorien.
Når det gjelder oppfattet lysstyrke, er "Selvportrett" av William Hogarth dype skygger.
London, 1697. Luften i Bartholomew Close er tykk av lydene fra en storby i vekst. Her trer William Hogarth inn i en verden preget av en usikker stabilitet. Hans far, Richard Hogarth, kjemper for tilværelsen som latinsk skolemester og lærebokforfatter. Familiens økonomi svinger voldsomt; på et tidspunkt står Richard overfor den harde virkeligheten ved å bli fengslet for gjeld i Fleet Prison. Denne tidlige eksponeringen for storbyens ustabilitet setter dype spor. William Hogarth vokser opp mens han observerer de enorme avstandene mellom de sosiale klassene, et perspektiv som til slutt skal definere hans karriere som maler, graver, satiriker, karikaturtegner og forfatter.
Denne guttens vei er ikke brolagt med arvet rikdom eller enkel beskyttelse fra mektige mæcener. I stedet er det et liv formet av storbyens råe realiteter. Han beveger seg gjennom Londons gater og studerer karakterene som befolker kaffehusene og markedsplassene. Hans mor, Anne Gibbons, utgjør det hjemlige ankeret i et liv som ofte er preget av tidens økonomiske skiftninger. Innen han begynner å sette sitt preg på kunstverdenen, er han allerede en mann med mange disipliner, som bruker blekk og maling for å dissekere nettopp det samfunnet som formet ham.
London, 1697. Som sønn av Richard Hogarth, en latinsk skolemester og sporadisk skribent, vokser William opp midt i de skiftende skjebnene til en mann som kjemper for å finne fotfeste i storbyen. Hjemmets ustabilitet tar en dramatisk vending når Richard blir fengslet i Fleet Prison i fem år på grunn av ubetalt gjeld. Denne perioden med motgang, preget av familiens økonomiske usikkerhet, setter dype spor hos den unge observatøren av metropolen.
Innen 1714 skifter fokuset mot håndverkets tekniske detaljer. Hogarth går i lære hos Ellis Gamble, en gullsmed og graver som holder til i Leicester Fields. Her lærer han den presisjonen som kreves for å lage reklamekort og lignende produkter, og han utvikler en grunnleggende mestring av kobberplaten. Dette tekniske fundamentet gir ham verktøyene for en karriere som etter hvert vil bevege seg langt forbi ren kommersiell reproduksjon.
Livsløpet endrer retning når han beveger seg mot formelle kunststudier. I 1720 melder han seg på St Martin's Lane Academy. Opplæringen utvides ytterligere under Sir James Thornhill, hoffmaleren til George I. Under Thornhill skifter fokus fra graveringens småskala-presisjon til maleriets og komposisjonens større kompleksitet. Han beveger seg fra håndverkerens møysommelige arbeid mot de store linjene i den fine kunsten.
William Hogarth beveger seg sømløst mellom den realistiske portrettmaleriets presisjon og den raske, sekvensielle energien som man finner i tegneserieaktige serier. Han maler ikke bare; han konstruerer narrativer. Denne tilnærmingen når sitt høydepunkt i utviklingen av hans "moderne moralske emner", en metode der han benytter visuell historiefortelling for å kritisere samfunnets vev. Han behandler både lerretet og kobberplaten som scener for et utfoldende drama, og tar ofte i bruk en blanding av humor og bitende satire for å understreke sine poenger.
Det tekniske fundamentet i hans virke ligger i hans mesterskap innen grafikk og kobberstikk. Han forstår linjens tyngde og kraften som ligger i et trykk for å nå ut til et massivt publikum. I 1753 skifter han fokus fra det rent visuelle til det teoretiske med utgivelsen av sitt verk Analysis of Beauty. Her beveger han seg forbi ren observasjon for å kodifisere sine estetiske teorier, hvor han spesielt vektlegger betydningen av den "serpentinske linjen" som et grunnleggende prinsipp for skjønnhet og bevegelse.
Den narrative kraften i hans kunst når sitt høydepunkt i de "moderne moralske emnene", en serie malerier designet for å fungere som visuelle romaner. I 1731/1732 sporer A Harlot's Progress den tragiske undergangen til en ung kvinne som ankommer London, bare for å bukke under for byens fristelser. Dette mønsteret av sosialt forfall fortsetter i 1735 med A Rake's Progress, som følger Tom Rakewell idet han sløser bort en arv på pengespill og utskeielser. Disse verkene skildrer ikke bare scener; de kartlegger konsekvensene av moralsk forfall gjennom nitid detaljrikdom og symbolske elementer.
Fokuset skifter fra individuelt forfall til kollisjonen mellom sosiale klasser i serien Marriage A-la-Mode, produsert mellom 1743 og 1745. Her stikker kunstneren en knivskarp kritikk mot de katastrofale følgene av arrangerte ekteskap og jakten på status. Spenningen mellom de velståendes overdådige interiører og de fattiges elendige realiteter blir et tilbakevendende tema. Selv i hans senere år forblir kommentaren sylskarp. I 1748 adresserer O the Roast Beef of Old England nasjonal identitet, mens 1750-tallets The March of the Guards to Finchley presenterer et kaotisk og larmende bilde av militærlivet, hvor disiplinerte rekker i det fjerne kontrasteres med soldatenes skandaløse oppførsel i forgrunnen.
Det 18. århundre er vitne til fremveksten av en distinkt britisk kunstskole, en bevegelse som ble hjulpet frem av William Hogarths nektelse av å støtte seg til kontinentale modeller. Han beveget seg forbi ren etterligning av fremmede stiler for å etablere et visuelt språk dypt forankret i Londons gater. Dette skiftet er av stor betydning; han blir den viktigste engelske kunstneren i sin generasjon. Hans innflytelse er så gjennomgripende at begrepet "hogarthiansk" entrer språket for å beskrive hans helt spesielle form for satirisk observasjon.
Den kommersielle virkeligheten knyttet til hans suksess brakte med seg en helt ny type konflikt. Etter hvert som trykkene hans vant enorm popularitet, tiltrakk de seg også en bølge av uautoriserte reproduksjoner. Plagiat ble en konstant trussel mot hans livsgrunnlag. Denne spenningen tvang frem en juridisk konfrontasjon som endret landskapet for intellektuell eiendomsrett. Han lobbyet for opphavsrettsloven av 1735, et grep som sikret skapernes rettigheter mot dem som ønsket å profittere på deres arbeid uten tillatelse.
Hans metode for historiefortelling gjennom sekvensielle bilder skapte en blåkopi for fremtidige medier. Han fungerer som en direkte forløper til den moderne politiske karikaturen og tegneserien. Ved å bruke en serie bilder for å dissekere sosial atferd, la han grunnlaget for visuelle narrativer som krever lesing snarere enn bare et flyktig blikk. Hans innflytelse strekker seg fra 1700-tallets satiriske trykk og helt inn i selve fundamentet av populærkulturen.
De fysiske sporene etter William Hogarths sosiale kritikk ligger spredt mellom store institusjoner verden over. I London huser National Gallery deler av Marriage à la Mode-serien, hvor den visuelle fortellingen om sosialt forfall er bevart for ettertiden. Like i nærheten finner man Tate Britain, som innehar Satan, Sin and Death (A Scene from Milton), et verk som fremhever hans evne til å oversette komplekse litterære temaer til visuelle former. Foundling Museum har også en sterk tilstedeværelse i byen, med verk som The March of the Guards to Finchley, et stykke som fanger den kaotiske energien i det 18. århundres militærliv.
Rekkevidden av hans arbeid strekker seg langt utover Storbritannias grenser. I New York City bevarer the Frick Collection Miss Mary Edwards, et portrett som reflekterer hans ferdigheter i å fange individuelle karaktertrekk. Disse samlingene gir en mulighet til å møte de spesifikke detaljene i hans graveringer og malerier i deres opprinnelige kontekst. Besøkende kan spore hans innflytelse i måten disse institusjonene håndterer spenningen mellom finkunst og populær satire.
1697 - 1764 , Storbritannia
Step into the elegance of the 18th century. Explore iconic Rococo and Neoclassical masterpieces, from breathtaking portraits to grand landscapes. Find inspiration for museum-quality art reproductions and timeless decor. Discover all masterpieces on WahooArt.com.
Explore the refined world of Neoclassical portraiture. Discover the mastery of line, light, and order through an expert exploration of academic art history, from Jacques-Louis David to Jean-Antoine Houdon. Immerse yourself in the timeless elegance of classical realism.
Explore 25 iconic William Hogarth masterpieces. From satire to engraving, discover his legacy. Explore the full collection on WahooArt.com.
Forhåndsvisning
Send
Del
Vis detaljer
Utskriftsvennlig guide
Last ned bilde
Liknende objekter
Røntgenundersøkelse
Lysbildefremvisning
Spørsmål og svar
Statistikk
Vis hele teksten
Glassalternativet er kun tilgjengelig i størrelser under 110 cm
