Giclée- eller lerretsprint av museumskvalitet med rask produksjon og fleksible valgmuligheter for etterbehandling. ( Kjøp håndmalt maleri
Bytt til digitalt bilde)
Velg mellom våre forhåndsdefinerte størrelser som bevarer kunstverkets opprinnelige proporsjoner.
Skriv inn ønsket bredde og høyde for å tilpasse trykket til din ramme eller vegg. Et trykk kan kun beskjæres, aldri skaleres opp utover motivets opprinnelige størrelse, noe som betyr at et format med andre proporsjoner vil føre til tap av deler av bildet. Vi sender deg en digital mockup for godkjenning før vi starter trykkeprosessen. Bildet som vises på denne siden viser ikke den faktiske beskjæringen — det er kun mockuppen som viser dette.
Verdensomspennende levering () på 2 uker i stedet for standard 4/5 uker. (16 November)
Self-Portrait
Størrelse på reproduksjon
In the vast tapestry of French Impressionism, few works capture the raw, unvarnished essence of the artist’s psyche as intimately as Ferdinand Guillaumin’s Self-Portrait of 1895. This painting is far more than a mere likeness; it is a profound exploration of identity captured during the zenith of a movement that sought to dissolve the boundaries between the observer and the observed. As we gaze upon the canvas, we are not just looking at a man in a hat and glasses, but witnessing a deliberate moment of vulnerability. The artist presents himself with an open mouth—perhaps caught in a mid-yawn or a playful, light-hearted grimace—breaking the solemnity often associated with formal portraiture. This candid expression invites the viewer into a private, almost humorous space, stripping away the academic pretension of the era to reveal the human being beneath the brush.
The atmosphere of the piece is thick with the hazy, atmospheric magic that defined the late 19th century. Guillaumin, a master of light, eschews the rigid, sharp outlines of traditional realism in favor of loose, rhythmic brushstrokes that prioritize the sensation of sight over the precision of detail. The palette is a sophisticated dance of muted blues and greens, suggesting an indoor setting where sunlight filters through, creating a soft, diffused glow. This technique allows colors to merge organically upon the canvas, simulating the way our eyes perceive light as it shifts and breathes. For the collector or interior designer, this creates a sense of depth and movement, making the artwork feel less like a static object and perhaps more like a living window into a bygone era.
Beyond its aesthetic charm, the Self-Portrait serves as a fascinating intersection of artistic innovation and the burgeoning psychological awareness of the time. As thinkers like Freud and Wundt began to map the complexities of the human subconscious, Impressionist painters were simultaneously attempting to paint the "unseen"—the moods, fleeting emotions, and internal tremors of the soul. Guillaumin’s decision to utilize a more spontaneous, almost sketch-like application of paint reflects this desire to capture the immediacy of perception. The presence of subtle background elements, such as the clocks and the chair, anchors the subject in a tangible reality, yet they remain secondary to the emotional weight of the face itself.
To possess a reproduction of this work is to bring a piece of art history’s most transformative era into one's personal space. It offers an unparalleled opportunity for decoration that stimulates conversation and evokes a sense of nostalgic wonder. The painting’s ability to balance humor with profound introspection makes it a versatile masterpiece, suitable for a sophisticated study, a creative studio, or a curated gallery wall. It stands as a testament to Guillaumin's legacy—a reminder that art is not merely about what we see, but how we feel in the fleeting moments of our existence.
Armand Guillaumin var 54 år gammel da Self-Portrait ble skapt i 1895. Alderen er beregnet ut fra kunstnerens fødselsår, 1841.
Den dominerende fargen i "Self-Portrait" av Armand Guillaumin er Gray (#666e66).
"Self-Portrait" måler 32 x 40 cm i sin originale form. Originalmålene er en nyttig referanse når du skal velge størrelse på en reproduksjon.
Jean-Baptiste Armand Guillaumin ble født i Paris den 16. februar 1841, og mannen som senere skulle bli kjent som Ferdinand Guillaumin, tilbrakte sine tidlige år med å balansere hardt arbeid med en stille lidenskap for tegning. Før han kunne dedikere seg fullt ut til lerretet, arbeidet han i sin onkels undertøysbutikk. I kveldstimene deltok han på tegnetimer for å finpusse sitt håndlag. Denne arbeidsperioden ble avbrutt av en tid som ansatt ved det franske statlige jernbaneselskapet, en jobb som ledet opp til hans formelle inntog i kunstverdenen.
I 1861 beveget han seg mot mer seriøse studier ved Académie Suisse. Det var innenfor disse veggene at hans vei krysset med Paul Cézanne og Camille Pissarro. Disse tidlige forbindelsene var ikke bare flyktige bekjentskaper; de markerte begynnelsen på livslange vennskap. De felles erfaringene fra atelieret og lærdommen fra disse rommene bidro til å forme retningen for hans senere kunstneriske virke.
Penselstrøkene hans bærer preg av en viss selvsikkerhet, påført med en løs og stødig hånd. I hans tidlige år fokuserte han på å fange de flyktige effektene av lys og farge, et kjennetegn ved impresjonismen. Han arbeidet ofte med oljemaling for å oversette stemningen i en scene, enten det var et snødekket parisiskt gatebilde eller en stille elvebredd. Hans tilnærming handlet aldri om presise, fotografiske detaljer, men snarere om det umiddelbare inntrykket av et øyeblikk.
Etter hvert som karrieren hans skred frem, ble fargebruken stadig mer intens. Innen 1886 hadde paletten hans gitt ham et rykte som en lidenskapelig og kraftfull kolorist. Han beveget seg bort fra de subtile, naturalistiske tonene til sine samtidige, og valgte i stedet en langt dristigere påføring. På 1890-tallet hadde dette skiftet blitt enda mer markant. Fargene hans ble mindre tro mot naturens faktiske utseende, og lente seg mot en forhøyet, nesten aggressiv intensitet. Denne utviklingen antyder at han utforsket en vei mot fauvismen et helt tiår før denne bevegelsen oppsto.
Måten han håndterte lys på, lente seg ofte mot det symbolske, der han brukte dristige nyanser for å fremkalle en følelse av drømmeaktig mystikk. Denne spenningen mellom det å fange et virkelig landskap og det å bruke farge for å uttrykke en emosjonell, indre tilstand, definerer mye av hans produksjon. Hans verk befinner seg ofte i skjæringspunktet mellom observasjonen av den naturlige verden og en mer subjektiv, ekspressiv tolkning av den.
Ferdinand Guillaumin beveget seg i selve hjertet av den impresjonistiske kretsen, og deltok på seks av de åtte utstillingene i regi av Société anonyme des artistes peintres, sculpteurs et graveurs mellom 1874 og 1886. Hans tilstedeværelse i disse samlingene plasserte ham side om side med selve menneskene som formet epokens visuelle språk. Han delte atelier på Île Saint-Louis med Paul Cézanne, og de to kunstnerne sto hverandre så nær at Cézanne til og med skapte etsninger av ham. Denne nærheten la til rette for en konstant og lavmælt utveksling av ideer og metoder gjennom hele 1870-tallet.
Atelieret hans fungerte ofte som et naturlig samlingspunkt for en yngre generasjon malere. Navn som Paul Gauguin, Paul Signac og Georges Seurat var kjent for å møtes innenfor hans vegger, hvor de fant et rom for samhold. Denne forbindelsen til den fremvoksende avantgarden antyder en bro mellom den etablerte impresjonistgruppen og de kunstneriske bevegelsene som skulle følge. Selv Vincent van Gogh fant mye å beundre i Ferdinand Guillaumins tilnærming, og han viste stor respekt for kunstnerens arbeid gjennom en rekke brev utvekslet mellom 1888 og 1890.
En stor del av hans kunstneriske produksjon er bevart i fremtredende institusjoner over hele verden. Musée d’Orsay i Paris huser hele 48 av hans verk, noe som gir et betydelig innblikk i hans kunstneriske utvikling. Blant disse finner vi det stemningsfulle Place Valhubert, Paris, malt i 1872. Dette verket fanger et vinterlig gatebilde og viser mennesker som vandrer gjennom et snødekket urbant landskap ved en elvebredd.
Hans dype fascinasjon for landskapet førte ham ofte til breddene langs Seinen. The Seine at Charenton er et annet bemerkelsesverdig verk fra hans samling. Hans eksepsjonelle evne til å mestre lys og farge kommer tydelig til uttrykk i disse studiene av både naturens råskap og det pulserende bylivet. Mange av disse maleriene er bevart i ulike museer, noe som sikrer at hans unike visuelle språk forblir tilgjengelig for alle som studerer denne transformative epoken.
Et vendepunkt i Ferdinand Guillaumins liv inntraff i 1891. Etter å ha vunnet 100 000 franc i statslotteriet, kunne han endelig forlate sin faste stilling i staten. Denne friheten ga ham muligheten til å dedikere seg fullt og helt til maleriet. I årene som fulgte, ble paletten hans stadig dristigere; han beveget seg bort fra en streng naturtro gjengivelse og mot en stil som av enkelte ble sett på som en forløper til fauvismen.
Hans tilstedeværelse i kunstverdenen forble urokkelig frem til hans bortgang den 26. juni 1927. Verkene han etterlot seg er i dag bevart i en rekke samlinger, deriblant Musée d’Orsay og Petit Palais i Paris. Hans bidrag til impresjonismen forblir uvurderlige for alle som studerer utviklingen av lys og farge i det sene 19. århundre.
1841 - 1927 , Frankrike