Deconstruction

Kunstner

waleed al qaisi

Født i Irbid, Jordan

Waleed Al Qaisi: Sculpting the Echoes of Jordan

Born in Irbid, Jordan, in 1979, Waleed Al Qaisi’s artistic journey is deeply intertwined with his homeland's complex history and its enduring spirit. Initially recognized for his compelling sculptural work – notably ‘Organic,’ a piece from 2010 that hinted at the raw beauty of natural forms – Al Qaisi has steadily cultivated a distinctive voice within contemporary Middle Eastern art, one characterized by both formal innovation and profound emotional resonance.

Al Qaisi’s early life in Irbid provided fertile ground for his artistic development. The region's rich cultural heritage, blending Bedouin traditions with influences from the Levant and beyond, undoubtedly shaped his aesthetic sensibilities. While details of his formative years remain somewhat sparse, it is clear that a deep engagement with the landscape and its people served as foundational elements to his creative process. His work frequently explores themes of memory, displacement, and the enduring connection between humanity and the natural world – subjects often imbued with a poignant sense of loss and resilience.

A Shift Towards Ceramics: Expanding Artistic Horizons

While initially celebrated for his sculptural endeavors, Al Qaisi’s artistic practice has expanded significantly over time. Information from sources like Ceramics Now reveals a crucial turning point in his career – a deliberate shift towards ceramics beginning around 2001. This transition wasn't merely a stylistic change; it represented a fundamental reimagining of his creative approach. As documented by Haydar Audeh, Al Qaisi’s engagement with clay became a means of confronting deeply personal and often traumatic experiences stemming from the conflicts in Iraq and Kuwait.

His ceramic work is characterized by an intense physicality and a willingness to embrace imperfection. He frequently utilizes techniques that deliberately disrupt traditional notions of form and control, mirroring the chaotic realities he seeks to represent. The deliberate incorporation of destruction – not as mere aesthetic effect but as a core philosophical concept – speaks volumes about his artistic vision. He doesn’t shy away from portraying scenes of war and conflict, viewing them not just as historical events but as enduring psychological wounds that continue to shape the present.

The Language of Destruction: Symbolism and Process

Al Qaisi's approach to ceramics is deeply rooted in a philosophy of destruction and reconstruction. He describes his process as an exploration of “the relationship between elements of destruction and destruction itself,” viewing it as a vital force driving artistic innovation. This isn’t simply about creating visually arresting pieces; it’s about confronting uncomfortable truths and engaging with the complexities of human experience. As he himself states, "Destruction is well known to me, it is the sensational experience and the vitality that pushes me towards various trends."

His work often incorporates repetition – a deliberate strategy for layering meaning and creating a sense of cumulative impact. He meticulously builds up forms, layer by layer, allowing each addition to contribute to the overall narrative. This process mirrors his own internal struggle with memory and trauma, suggesting that art is not merely a representation of external events but an active engagement with the subconscious.

Influences and Legacy

Al Qaisi’s artistic journey has been shaped by a diverse range of influences, both local and international. He cites artists like Robert Rauschenberg, Peter Voulkos, and Joseph Beuys as key figures who have informed his thinking and practice. His engagement with the work of Antoni Tàpies and Don Reitz demonstrates an appreciation for abstract expressionism and a willingness to experiment with unconventional materials and techniques.

His commitment to documenting significant events and depicting scenes of conflict has positioned him as a vital voice within contemporary art, particularly in the context of the Middle East. Al Qaisi’s work serves as a powerful reminder of the enduring impact of war and displacement, while simultaneously celebrating the resilience and creativity of the human spirit. His continued exploration of themes related to destruction, memory, and identity ensures that his artistic legacy will continue to evolve and resonate for years to come.

Museum

Ibrahimi Collection

Utstilt i Amman, Jordan

Ibrahimi-samlingen: Et fyrtårn for irakisk kunstnerisk kulturarv

Dypt forankret i hjertet av Amman i Jordan, med røtter som strekker seg helt til Bagdad i Irak, står Ibrahimi-samlingen som et vitnesbyrd om den urokkelige ånden i irakisk kunst. Grunnlagt av Hasanain Al-Ibrahimy, er dette private museet langt mer enn bare et utstillingslokale; det er et nøye kuratert fristed dedikert til å beskytte og formidle den levende kunstneriske arven fra det moderne og samtidige Irak.

Et unikt fokus:

I motsetning til mer omfattende institusjoner som forvalter enorme samlinger spennende over århundrer, har Ibrahimi-samlingen bevisst valgt å konsentrere seg om irakisk kunst fra begynnelsen av det 20. århundret og frem til i dag. Denne målrettede tilnærmingen muliggjør en uovertruffen dybde i utforskningen av en regions kunstneriske evolusjon – en reise preget av både dyp kreativitet og betydelige utfordringer.

Jewad Selims skulpturelle visjon:

Blant de mest feirede skattene finner man det imponerende verket til Jewad Selim, som uten tvil er Iraks fremste billedhogger. Hans banebrytende arbeider legemliggjør den modernistiske impulsen til å gjenoppfinne form og materialitet, og reflekterer et ønske om å uttrykke irakisk identitet på dristige og nye måter.

Widad Al-Orfalis sosiokulturelle kommentarer:

Besøkende vil la seg bergta av Widad Al-Orfalis malerier – verk gjennomsyret av kraftfull sosial kommentar og en urokkelig forpliktelse til å skildre irakisk kultur. Hennes særegne stil, preget av intrikate lag og symbolsk bildebruk, forteller så mye om kompleksiteten i den irakiske erfaringen.

Arkitektur og grunnleggende prinsipper:

Museets bygning er selv utformet for å harmonere sømløst med samlingen – et bevisst valg som prioriterer rene linjer og rikelig med naturlig lys. Beliggende i Amman, legemliggjør den en filosofi rotfestet i å støtte irakiske kunstnere og fremme dialog mellom irakisk kultur og det globale kunstmiljøet. AGMEST Group for Investment and Development fører aktivt tilsyn med museets drift, noe som sikrer en vedvarende innsats for å bevare den irakiske kulturarven.

En forpliktelse til bevaring og forskning:

Mer enn bare å stille ut kunst, fungerer Ibrahimi-samlingen som et vitalt forskningssenter – et sted hvor lærde kan fordype seg i irakisk kunsthistorie og bidra til økt forståelse. Museets arkiver rommer uvurderlige dokumenter og bilder, noe som fremmer museets misjon om å spre kunnskap om irakisk kunst både lokalt og internasjonalt.

Besøksinformasjon og programmer:

Museet ligger i Amman og har åpent på mandager og onsdager fra kl. 12:00 til 15:00. Ibrahimi-samlingen ønsker besøkende velkommen som er ivrige etter å fordype seg i utstillingene. Forelesninger og pedagogiske programmer beriker opplevelsen og bidrar til en dypere verdsettelse av irakiske kunsttradisjoner.

Hva som skiller museet fra andre:

Ibrahimi-samlingen utmerker seg som et av de få museene i verden som er dedikert utelukkende til irakisk kunst – en særstilling som understreker dens betydning innenfor den bredere konteksten av internasjonale kulturinstitusjoner. Dens urokkelige dedikasjon til å bevare Iraks kunstneriske arv, særlig i perioder med ustabilitet, befester dens rolle som et fyrtårn for kreativitet og motstandskraft.

Betydningsfulle skikkelser:

Samlingen hyller bidragene fra Jewad Selim og Widad Al-Orfali – kunstnere hvis arbeid eksemplifiserer iraksk kunstnerisk innovasjon og kulturelt uttrykk. Deres ettermæle fortsetter å inspirere både kunstnere og forskere.