Kunstner
Født i Barcelona, Spain
The Architecture of Memory: The Sculptural World of Susana Solano
Born in the vibrant cultural landscape of Barcelona in 1946, Susana Solano has spent a lifetime translating the intangible textures of memory into the enduring weight of metal. Her artistic journey did not begin with the heavy strike of a hammer against iron, but rather with the delicate application of pigment to canvas. As a painter, she explored the nuances of color and form, yet it was in the late 1970s that she underwent a profound metamorphosis, moving away from the two-dimensional plane to embrace the physical presence of sculpture. This transition allowed her to engage directly with the concept of space, creating works that do not merely occupy a room but actively redefine the architectural boundaries within it.
Solano’s early education at the Real Acadèmia Catalana de Bellas Artes de San Jorge provided her with a rigorous foundation in art history and technique, yet her true inspiration was often found far from the classroom. Her childhood excursions through the Catalan landscape—from the family estate of "El Palau" in Falset to the sun-dasting Mediterranean coast—instilled in her a deep sensitivity to how light, terrain, and enclosure interact. These formative experiences became the silent protagonists of her later work, imbuing her monumental structures with a sense of place and a palpable, quiet solitude.
Materiality and the Language of Iron
In the mid-1980s, Solano’s practice underwent a definitive shift toward geometric minimalism, a movement that saw her adopting sheet iron as her primary medium. This choice was not merely aesthetic but deeply rooted in the Catalan artisanal forging traditions that have long defined the region's craftsmanship. By working with industrial materials like iron, steel, lead, and wire mesh, she established a dialogue between the rugged strength of metal and the ephemeral nature of light and shadow. Her sculptures often feature large-scale enclosures that evoke the feeling of bridges, tables, or even ancient thermal baths—spaces designed for ritual, transformation, and reflection.
The brilliance of Solano’s technique lies in her ability to manipulate heavy, imposing materials to achieve a sense of weightlessness. Through the clever use of wire mesh and glass, she creates surfaces that appear both fragile and enduring. One can observe this duality in works such as Jaosokor, where an iron armature is draped in transparent plastic, creating a surface that mimics the shimmering properties of water. This mastery over contrast allows her to explore complex themes:
Containment and Liberation: The tension between enclosed metal structures and the open space they frame.
The Organic and the Industrial: Blending synthetic, modern materials with forms that suggest tribal or natural origins.
Light as a Sculptural Element: Using transparency and mesh to allow ambient light to animate and transform the metal surfaces.
A Legacy of Presence and Permanence
The historical significance of Susana Solano lies in her ability to bridge the gap between the abstract traditions of Spanish masters like Julio González, Jorge Oteiza, and Eduardo Chillida and a more contemporary, personal narrative. While she shares their fascination with the philosophical implications of materiality, her work is uniquely marked by an emotional intimacy—a way of sculpting the "inner landscape" of the human psyche. Her sculptures do not just stand as objects; they act as thresholds, inviting the viewer to step into a space of contemplation and spiritual inquiry.
Throughout her prolific career, Solano’s work has been exhibited extensively across Europe, Spain, and the United States, earning her a place in prestigious collections such as the Guggenheim Museum and MACBA. As she continues to live and work in Barcelona, her legacy remains one of profound resilience. She has proven that even the coldest, most industrial materials can be imbued with the warmth of memory, the softness of light, and the eternal human search for meaning within the spaces we inhabit.
Museum
Utstilt på Bilbao, Spania
A Symphony of Titanium and Light: The Guggenheim Museum Bilbao
I den pulserende byen Bilbao, klamret til bredden av Nervión-elven, står et monument over både kunst og arkitektonisk visjon – Guggenheim Museet. Det er ikke bare en bygning; det er en transformasjon, et symbol på revitalisering og en bemerkelsesverdig fusjon av moderne kunst og banebrytende design. Frank Gehry, den berømte arkitekten kjent for sin dekonstruktivistiske stil, skapte et mesterverk som utfordrer konvensjoner og fanger essensen av Bilbao’s ånd. Museets historie er tett knyttet til byens forsøk på å gjenvinne sin identitet etter mange års økonomisk nedgang, og det har blitt en katalysator for positiv endring og kulturell blomstring.
I de tidlige 1990-årene kom Guggenheim Foundation med et ambisiøst forslag til den baskiske regjeringen: å bygge et museum i hjertet av Bilbaos nedslitte havneområde. Regjeringen, som så potensialet for en dypere transformasjon, omfavnet ideen entusiastisk og gikk sammen med fondet for å finansiere prosjektet. Gehry ble valgt til å designe bygningen, med oppgaven å skape noe virkelig unikt – en struktur som ikke bare ville huse en imponerende samling kunstverk, men også fungere som en drivkraft for økonomisk vekst og kulturell stolthet. Det var et dristig steg, men det ble raskt tydelig at Guggenheim-museet ville bli mer enn bare et museum; det ville bli et symbol på håp og fremtid.
En Samling Reflekterer En Ny Æra
Inne i Guggenheim Museets Bilbao finner man en bemerkelsesverdig mangfoldig samling som spenner over det 20. og 21. århundre, med et spesielt fokus på store installasjoner og kunstverk som engasjerer seg direkte med rommet. Mens museet stolt viser ikoniske verk fra Solomon R. Guggenheim Foundations samlinger – de livlige maleriene til Mark Rothko, Andy Warhols popkunstuttrykk og Jeff Koons lekne skulpturer – fremmer det også baskisk og spansk kunstnere, og gir en vital plattform for regional talent for å oppnå internasjonal anerkjennelse. Samlingen er ikke statisk; roterende utstillinger sikrer at besøkende konsekvent presenteres med nye perspektiver og utfordrende fortellinger, og gjenspeiler museets engasjement i samtidskunsttrender.
En spesielt hjerteskjærende permanent installasjon er Yoko Onos “Wish Tree for Bilbao”, en fengslende interaktiv kunstverk som inviterer gjester til å skrive sine håp og drømmer på merkelapper og feste dem til et spredt tre. Denne levende veven av kollektive ønsker tjener som en kraftig påminnelse om museets rolle som et rom for refleksjon, forbindelse og delt erfaring. Galleriene i seg selv er integrert i den overordnede opplevelsen; høye tak, ekspansive utsikter over elven og nøye gjennomtenkte lysinnstillinger bidrar alle til å skape en atmosfære som forsterker kunstverkets emosjonelle virkning. Museet huser også verk av anerkjente kunstnere som Picasso, samt moderne kunstnere som Richard Serra.
Hjertet av Museet: “The Flower”
I museets kjerne ligger “The Flower”, et monumentalt atrium badet i naturlig lys. Dette fantastiske rommet – en virvlende vortex av titanium og glass – tjener både museets organisatoriske senter og dets åndelige hjerte. Det er ikke bare en passasje; det er et mål, et sted for kontemplasjon og forbindelse. Fra “The Flower” kan besøkende få tilgang til alle galleriene, hver med et unikt perspektiv på kunsten inne i dem. Interaksjonen mellom lys og skygge gjennom hele bygningen er mesterlig, og skaper en åndelig atmosfære som forsterker kunstverkets emosjonelle virkning.
Gehrys geni ligger i hans evne til sømløst å integrere arkitektur og kunst, og dermed utviske grensene mellom de to og skape en helhetlig opplevelse som overgår tradisjonelle museumskonvensjoner. De bølgende kurvene på utsiden er ikke tilfeldige; de ble nøye beregnet ved hjelp av avanserte datamodeller, noe som resulterte i en struktur som både er visuelt slående og strukturelt solid. Bygningens design utnytter intelligent det omkringliggende landskapet, med sine flytende linjer som gjenspeiler elvens bevegelse og fanger den dynamiske energien i Bilbao.
Et Symbol på Forandring
Guggenheim Museet Bilbao representerer mer enn bare en bemerkelsesverdig arkitektonisk prestasjon; det er et kraftfullt symbol på urban revitalisering. Dens konstruksjon skjedde samtidig med en periode med betydelig økonomisk og sosial transformasjon i Bilbao, og dens suksess har vært uløselig knyttet til byens gjenoppbygging. Museet tiltrakk seg millioner av besøkende hvert år, økte turismeinntektene, stimulerte lokale bedrifter og fremmet en ny følelse av samfunnsstolthet. Denne fenomenet, nå kjent som “Bilbao-effekten”, viser kunstens og arkitekturens transformative kraft for å revitalisere lokalsamfunn og inspirere positiv endring. Guggenheim fortsetter å være et vitalt kulturelt knutepunkt, tiltrekker seg kunstnere, samlere og besøkende fra hele verden, og befester Bilbaos posisjon som en ledende destinasjon for kultur og innovasjon.
Finn denne på nett
wahooart.com/no/art/download/solano-susana-jaosokor-D92KVN-en/
Kildehenvisning for dette kunstverket
- MLA
- susana, solano,. Jaosokor. 1997, Guggenheim Bilbao. https://wahooart.com/no/art/solano-susana-jaosokor-D92KVN-en/
- APA
- susana, solano, (1997). Jaosokor [Painting]. Guggenheim Bilbao. https://wahooart.com/no/art/solano-susana-jaosokor-D92KVN-en/
- Chicago
- solano, susana. Jaosokor. 1997. Guggenheim Bilbao. https://wahooart.com/no/art/solano-susana-jaosokor-D92KVN-en/
- Harvard
- susana, solano, (1997) Jaosokor. Guggenheim Bilbao. Available at: https://wahooart.com/no/art/solano-susana-jaosokor-D92KVN-en/