Papir

Veiledning for studentkunst

Dew-Drenched Furze

Navn Klasse Dato

John Everett Millais, Dew-Drenched Furze (1889), Tate Britain. Felleseie.

Fakta om verket

Kunstner
John Everett Millais wahooart.com/no/artists/john-everett-millais_no/
Kunstnerens datoer
1829 – 1896
Malt
1889
Medium
Oil On Canvas
Opprinnelig størrelse
12 x 173 cm
Bevegelse
Pre-Raphaelite Brotherhood British painters returning to bright colour and sharp detail, rejecting everything taught after Raphael.
Periode
19th Century
Utstilles ved
Tate Britain wahooart.com/no/museums/tate-britain-london_no/
Artistic style
Realistic, detailed
Influences
Millais, Pre-Raphaelites
Notable elements
Symmetrical comp.
Subject or theme
Forest landscape

I sammenheng

Dew-Drenched Furze — John Everett Millais

Hvor stor er den?

Originalen måler 12 × 173 cm (høyde × bredde), vist her ved siden av en voksen person med gjennomsnittlig høyde.

Når ble dette malt?

  1. 1820
  2. 1830
  3. 1840
  4. 1850
  5. 1860
  6. 1870
  7. 1880
  8. 1890

Skyggelagt: livsløpet til John Everett Millais (1829–1896) ▲ dette verket, 1889

Sammenlign med

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: wahooart.com/no/art/similar/sir-john-everett-millais-dew-drenched-furze-D3UC93-en/

Farger

Målt ut fra bildet

    Hovedfarge

    Sap Green #675e4c

    Katalogisert palett

    • #675E4C
    • #4C4639
    • #AA987C
    • #87775F
    Palett
    Earthy Den dominerende fargefamilien i bildet.
    Hovedfargenavn
    Sap Green
    Intensitet
    Monochromatic Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Serene Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Unified Palette Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Balanced Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Subtle Color Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Om dette kunstverket

    Dew-Drenched Furze — John Everett Millais

    A Vision of Verdant Serenity: Millais's *Dew-Drenched Furze*

    Sir John Everett Millais’s 1889 painting, *Dew-Drenched Furze*, is a masterful embodiment of the Pre-Raphaelite movement’s core tenets – an unwavering commitment to meticulous observation, a profound connection with nature, and a desire to evoke intense emotion through exquisitely rendered detail. This late landscape, executed in a symmetrical composition and vertical format, presents a breathtaking evocation of a forest scene, bathed in the ethereal quality of filtered light. The painting's serene atmosphere and palpable sense of tranquility immediately draw the viewer into its immersive world.

    The Pre-Raphaelite Ideal: Truth to Nature

    Millais’s artistic journey was profoundly shaped by the Pre-Raphaelite Brotherhood, a group dedicated to rejecting the artificiality and idealized forms of Renaissance art. Influenced by the works of Giotto and other early masters, the Pre-Raphaelites sought to return to a more direct and truthful representation of nature – a philosophy vividly reflected in *Dew-Drenched Furze*. The artist’s meticulous attention to detail is immediately apparent; the yellowish-brown leaves of the trees, the delicate textures of the bushes, and the shimmering effect of dew on foliage are all rendered with an almost photographic precision. This dedication to realism was revolutionary for its time, challenging the established conventions of British art which often favored grand historical narratives or mythological subjects.

    Technique: Millais employed a characteristic layering technique, building up color and detail in thin glazes – a hallmark of Pre-Raphaelite painting. This allowed for luminous effects and subtle gradations of tone, enhancing the sense of depth and atmosphere.

    Composition: The symmetrical arrangement and vertical format contribute to the painting’s harmonious and balanced feel, reflecting the Victorian fascination with order and beauty.

    Symbolism and Emotional Resonance

    *Dew-Drenched Furze* is more than just a depiction of a forest scene; it's imbued with symbolic meaning rooted in the Romantic tradition. The title itself – “Furze” referring to a thorny shrub – suggests resilience, endurance, and perhaps even a hint of melancholy. The dappled light filtering through the trees evokes a sense of mystery and spirituality, while the overall mood is one of quiet contemplation and reverence for nature’s beauty. Millais's ability to capture such profound emotion within a seemingly simple landscape speaks to his exceptional artistic skill and sensitivity.

    Historical Context: A Master at Work

    Painted in 1889, this work represents the culmination of Sir John Everett Millais’s long and distinguished career. Having begun his artistic training at an astonishingly young age – admitted to the Royal Academy Schools at eleven years old – he became one of the most celebrated artists of his era. *Dew-Drenched Furze* demonstrates his continued mastery of technique and his unwavering commitment to the Pre-Raphaelite ideals, solidifying his legacy as a pivotal figure in British art history. The painting’s creation coincided with a period of significant artistic innovation, reflecting the evolving tastes and sensibilities of Victorian society.

    This hand-painted reproduction offers an unparalleled opportunity to experience the beauty and emotional power of Millais's masterpiece firsthand. Its dimensions – 12 x 173 cm – make it ideally suited for a variety of interior spaces, adding a touch of timeless elegance and artistic sophistication to any room.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    John Everett Millais

    Født i Southampton, Storbritannia

    A Prodigy of the Pre-Raphaelites: The Life and Art of Sir John Everett Millais

    John Everett Millais, født i Southampton i 1829, trådte inn på Royal Academy Schools allerede i en alder av elleve år – et tidlig tegn på en talentfull karriere som ville definere en kunstbevegelse og samtidig fange den viktorianske fantasien med sin blendende realisme og emosjonelle dybde. Fra sine første dager besatt Millais en bemerkelsesverdig evne til observasjon, en kvalitet som skulle bli grunnsteinen i hans kunstneriske stil. Han malte ikke bare det han så; han gjenskapte det minutiøst, og imøtbåret hver penselstrøk med nesten fotografisk nøyaktighet. Denne dedikasjonen til sannhet i representasjonen skilte ham fra den etablerte kunsten i Storbritannia og førte ham til å utfordre konvensjonene.

    The Birth of a Brotherhood and Artistic Rebellion

    Millais’s kunstneriske vei tok en avgjørende vending i 1848 da han, sammen med Dante Gabriel Rossetti og William Holman Hunt, grunnla Pre-Raphaelite Brotherhood. Dette var ikke bare et estetisk valg; det var en bevisst opprør mot hva de anså som kunstigheten til akademisk kunst – kunst som hadde avviket for langt fra den naturlige verden og den ærlighetens tidlige renessansekunstnere, de som arbeidet før Raphael. Pre-Rafaelittene søkte å gjenopplive klarhet, detalj og livlige fargetoner hos kunstnere som Jan van Eyck og Fra Angelico. Deres manifest var sannhet mot naturen, en avvisning av idealiserte former og en omfavnelse av emner hentet fra litteratur, mytologi og hverdagsliv. Millais’s tidlige verk, som Isabella, viste umiddelbart denne nye tilnærmingen – en minutiøs oppmerksomhet på detaljer kombinert med en narrativ intensitet som fengslet og ofte provoserte publikum. Hans mest kontroversielle arbeid i denne perioden, Christ in the House of His Parents (1849-50), skildret den hellige familie ikke som åndelige vesener, men som vanlige arbeiderklassefolk, noe som utløste sinne blant kritikere som fant dets realisme forstyrrende og til og med blasfemisk.

    Evolving Styles and Victorian Sensibilities

    Midten av 1850-tallet markerte en betydelig endring i Millais’s liv og kunstneriske stil. Hans ekteskap med Effie Gray, etter hennes skilsomhet fra John Ruskin, påvirket hans arbeid dypt. Han forlot den intenst detaljerte, symbolske stilen i sine tidlige Pre-Raphaelite malerier og utviklet en bredere, mer atmosfærisk realisme. Denne overgangen var ikke bare et spørsmål om stilistisk preferanse; det gjenspeilte en økende engasjement med moderne liv og et ønske om å fange den flyktige skjønnheten i naturen. Malerier som Autumn Leaves illustrerer denne nye retningen – en rolig scene av unge kvinner som slipper blader nedover en elv, fylt med en følelse av melankoli og nostalgi. Han fant også betydelig suksess som portrettist, og fanget likhetene til fremtredende viktorianske figurer, inkludert John Gladstone og Benjamin Disraeli. Denne perioden førte Millais til allment popularitet og økonomisk sikkerhet, men den utløste også kritikk fra noen som mente han hadde kompromittert sine kunstneriske prinsipper.

    Major Works and Lasting Influence

    Til tross for denne kritikken er Sir John Everett Millais en av de viktigste figurene i 1800-tallets britiske kunst. Hans innflytelse strekker seg langt utover Pre-Raphaelite Brotherhood; han definerte standardene for realisme og narrativ maleri, og inspirerte generasjoner av kunstnere. Hans ikoniske bilder – *Ophelia, med sin hjerteskjærende skjønnhet og symbolske rikdom, A Huguenot*, som skildrer et øyeblikk av gripende drama, og utallige andre – resonerer fortsatt med publikum i dag. Millais’s evne til å kombinere nøyaktig observasjon med emosjonell dybde, hans mesterskap i farge og komposisjon, og hans vilje til å utfordre kunstneriske konvensjoner sikret ham en plass som en ekte innovatør. I 1896 ble han valgt som president for Royal Academy, et bevis på sin vedvarende arv – dessverre døde han bare noen få måneder senere. Hans verk feires fortsatt i museer og samlinger over hele verden, og sikrer at dets skjønnhet og kraft vil vare for kommende generasjoner.

    Major Works & Collections

    Christ in the House of His Parents (1849-1850): Tate Britain, London – Et kontroversielt mesterverk som eksemplifiserer tidlig Pre-Raphaelite realisme.

    Ophelia (1851-1852): Tate Britain, London – Kanskje hans mest kjente verk, kjent for sin hjerteskjærende skjønnhet og symbolske dybde.

    A Huguenot (1851-1852): Private Collection – En dramatisk scene som viser religiøs konflikt og forbudt kjærlighet.

    Mariana (1850-1851): Manchester Art Gallery – Inspirert av Shakespeare og Tennyson, som viser Millais’s ferdigheter i å fange stemning og atmosfære.

    Autumn Leaves (1855-1856): City of Manchester Art Galleries – Et rolig og innbydende maleri som gjenspeiler hans utviklende stil.

    Museum

    Tate Britain

    Utstilt i London, Storbritannia

    A Journey Through British Artistic Legacy at Tate Britain

    Tate Britain står som et monument over den vedvarende ånden i britisk kunst, gjemt bort ved bredden av den fredelige Themsen i London – en plass i seg selv dypt forankret i århundrer med kreativ innsats. Grunnlagt i 1897 av Roland Cockerell og Kenneth Clark, hadde galleriet fra starten ambisiøse mål: å fremme bredden og dybden av britisk maleri og skulptur fra middelalderen til i dag, og dermed skape en vital dialog mellom kunstbevegelser fra fortiden og de som blomstrer i dag. Mer enn bare et arkiv for mesterverk, er Tate Britain en helhetlig opplevelse nøye designet for å vekke nysgjerrighet, stimulere refleksjon og til syvende og sist dypere forståelse for det rike kunstuttrykket som er vevd inn i nasjonens kulturelle landskap. Bygningen selv, ferdigstilt i 1978, er en blendende manifestasjon av Edwardiansk eleganse – en harmonisk blanding av klassiske proporsjoner og moderne sanser. Det høye atriumet, badet i overflod av naturlig lys, skaper en atmosfære som er perfekt egnet for stille refleksjon og kunstnerisk forståelse. Den slående terracottafasaden, som gjenspeiler prinsippene for Arts and Crafts-design, fungerer som et stolt uttrykk for Storbritannias dype kunstneriske arv.

    A Storied Collection: Echoes Through Time

    Hjertet av Tate Britain ligger i dens bemerkelsesverdige omfattende samling, som omfatter over 500 års britisk kunst – en kronologisk reise gjennom innovasjon, opprør og urokkelig skjønnhet. Besøkere begir seg ut på en fascinerende reise, som begynner med den høytidelige storheten til middelalderens innbundne manuskripter, deres intrikate detaljer hvisker historier fra evangelene. Galleriet stiger deretter opp til monumentale skulpturer av Henry Moore og Barbara Hepworth, som gjenspeiler dynamikken i britisk kunst på midten av det 20. århundre. Samlingen er virkelig imponerende i omfang: du vil møte de dramatiske landskapene til J.M.W. Turner, hvis mesterskapelige bruk av lys og farge fortsetter å forbløffe publikum; de hjerteskjærende portrettene av Sir Thomas Lawrence, som fanger elegansen i den georgianske samfunnet; og den livlige sosiale kommentaren til William Hogarth, som tilbyr en skarp kritikk av livet på 1700-tallet. Viktige høydepunkter inkluderer John William Waterhouse’s «The Lady of Shalott», et fortryllende vakkert bilde av Arthurian legenden – et verk rikt på symbolikk, som representerer kvinnelegemlighet, isolasjon og de tragiske konsekvensene av å utfordre samfunnets forventninger; og Eva Rothschild’s «Boys and Sculpture», en fengslende utforskning av maskulinitet og kunstnerisk skapelse gjennom overflatenes tekstur, som inviterer til taktili engasjement og dyp refleksjon. Galleriets forpliktelse til å vise både etablerte mestere og fremadstormende talenter sikrer at Tate Britain forblir et levende knutepunkt for samtidskunstdiskurs.

    Architectural Grandeur: A Space for Inspiration

    Utover kunsten i seg selv, er bygget av Tate Britain en integrert del av besøksopplevelsen. Designet av Sir Hugh Casson og konstruert i 1978, er det et bemerkelsesverdig eksempel på Edwardiansk arkitektur – en harmonisk blanding av klassiske innflytelser og moderne designprinsipper. Det høye atriumet, strømmet med naturlig lys, etablerer umiddelbart en følelse av romslighet og ro, og skaper et ideelt miljø for refleksjon og kunstnerisk utforsking. Den terracottafasaden, minner om Arts and Crafts-bevegelsen, hedrer Storbritannias rike kunstneriske fortid. En nøkkelfunksjon er Clore Gallery (1987), designet av James Stirling, som huser en betydelig samling av Turners verk og tjener som et slående eksempel på Postmodern arkitektur – en bevisst sammenstilling av materialer og stiler som legger til et element av overraskelse og glede. Galleriet inneholder også en spiralformet trappegang under rotundaen, som tilbyr fantastisk utsikt over Themsen-elven og skaper en unik romlig opplevelse. Bygningens omtenksomme design er blitt bevart gjennom restaureringer, slik at den fortsetter å inspirere besøkende i generasjoner fremover.

    Recent Exhibitions: Catalysts for Dialogue

    Tate Britain tiltrekker seg jevnlig publikum med sine nøye utvalgte utstillinger, og befester dermed sin posisjon som en katalysator for kritisk engasjement med kunst. Nylige år har vært preget av fengslende visninger som «David Hockney: Arrival», som viste den produktive kunstnerens banebrytende bruk av iPad-teknologi for å fange landskap og portretter – demonstrerer hvordan kunstneriske medier tilpasser seg teknologiske fremskritt samtidig som de bevarer sin uttrykkskraft. «Nigerian Modernism» ga en overbevisende utforskning av det livlige kunstbevegelsen som oppsto i Nigeria under midten av det 20. århundre, og fremhevet bidragene fra kunstnere som utfordret koloniale narrativer og omfavnet eksperimentering. Nylig har utstillinger dykket ned i verkene til Claude Monet, fanget hans impresjonistiske fascinasjon for flyktende øyeblikk og atmosfæriske effekter, eksemplifisert av «The London Harbour», en delikat studie av lys som reflekteres i Themsen. Disse utstillingene understreker Tate Britain’s forpliktelse til å vise både etablerte mestere og samtidige kunstnere, fremme dialog og utvide vår forståelse av britisk kunsthistorie.

    Beyond the Walls: A Legacy of Connection

    Tate Britain skiller seg ut ikke bare gjennom sin samling, men også gjennom sin dedikasjon til å skape forbindelser mellom kunstnere og publikum. Interaktive utstillinger oppmuntrer besøkende til å grave dypere ned i historiene og kontekstene til kunstverkene – fremme en nyansert forståelse av kunstneriske innflytelser og kulturell betydning. Galleriets elvebredsbeliggenhet gir en uovertruffen mulighet for refleksjon midt i London’s urbane skjønnhet, og befester dermed sin posisjon som et hjørnestein i britisk kunstapprisering. Videre engasjerer Tate Britain seg aktivt med det bredere samfunnet gjennom utdanningsprogrammer, offentlige foredrag og kunstneriske samtaler, og sikrer at den britiske kunstens arv fortsetter å inspirere og berike livene til folk. Galleriets forpliktelse til tilgjengelighet er tydelig i sin gratis adgangspolitikk og sine bestrebelser på å skape et innbydende miljø for alle besøkende. Med sin rike historie, blendende arkitektur og mangfoldige samling, forblir Tate Britain en vital kulturell institusjon – et sted hvor fortiden kommer til live og fremtiden for britisk kunst utfolder seg.

    Les mer her

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Dew-Drenched Furze

    wahooart.com/no/art/download/sir-john-everett-millais-dew-drenched-furze-D3UC93-en/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Millais, John Everett. Dew-Drenched Furze. 1889, Tate Britain. https://wahooart.com/no/art/sir-john-everett-millais-dew-drenched-furze-D3UC93-en/
    APA
    Millais, John Everett (1889). Dew-Drenched Furze [Painting]. Tate Britain. https://wahooart.com/no/art/sir-john-everett-millais-dew-drenched-furze-D3UC93-en/
    Chicago
    John Everett Millais. Dew-Drenched Furze. 1889. Tate Britain. https://wahooart.com/no/art/sir-john-everett-millais-dew-drenched-furze-D3UC93-en/
    Harvard
    Millais, John Everett (1889) Dew-Drenched Furze. Tate Britain. Available at: https://wahooart.com/no/art/sir-john-everett-millais-dew-drenched-furze-D3UC93-en/

    Se nøye etter

    Dew-Drenched Furze — John Everett Millais

    Se nærmere etter

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Vår katalog klassifiserer dette verket under: forest landscape, millais, victorian. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    4. Se tilbake på Ophelia (Klippet) (1852), tidligere i denne guiden. Nevn to ting den har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    5. Pre-Raphaelite Brotherhood: British painters returning to bright colour and sharp detail, rejecting everything taught after Raphael. Hvor kan du se dette i dette verket?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk fakta fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.