Object emblematic 5

Kunstner

rubem valentim de oliveira

Født i Salvador, Brazil

Rubem Valentim: A Pioneer of Bahia’s Renewal

Rubem Valentim (1922 – 1991) stands as a pivotal figure in Brazilian art history, particularly recognized for his contribution to the Renovative Movement—a vibrant artistic surge that emerged from Bahia during the late 1970s and early 1980s. Born in Salvador, Bahia, Valentim’s artistic journey began organically, fueled by an innate fascination with color and form honed through self-teaching rather than formal academic training. Despite pursuing dentistry as a profession, his passion for painting persisted, shaping his life's trajectory and ultimately prioritizing the creative pursuit.

Early Life & Education: Valentim’s formative years were marked by exposure to Bahian culture and traditions, which profoundly influenced his artistic sensibilities. He graduated from dentistry in 1946 but continued to paint concurrently, demonstrating a remarkable balance between intellectual pursuits and artistic expression.

Journalism & Artistic Exploration: Recognizing the importance of communication beyond visual art, Valentim pursued journalism studies and earned his bachelor’s degree from Bahia School of Philosophy in 1953. This broadened perspective enriched his understanding of cultural contexts and informed his artistic endeavors.

The Renovative Movement & African Influences

Valentim's involvement with the Renovative Movement solidified his reputation as a visionary artist who championed experimentation and challenged conventional artistic norms. Driven by a desire to revitalize Brazilian art, Valentim’s collaborators sought inspiration from indigenous cultures and traditions—specifically, the artistic heritage of Africa—resulting in works characterized by bold colors, geometric abstraction, and symbolic representations rooted in African cosmology. This influence is palpable in pieces like “Emblem 34” and “No Title,” where vibrant hues converge to create dynamic compositions reflecting a deep connection with ancestral roots.

European Travels & Artistic Inspiration: Valentim embarked on a transformative journey abroad in 1962, supported by a fellowship from the XI National Salon of Modern Art. His exploration of Europe exposed him to diverse artistic traditions, particularly those originating in primitive cultures—a formative experience that profoundly shaped his aesthetic vision.

Biennial Participation & Dakar Festival: Valentim’s commitment to artistic dialogue extended beyond national borders; he participated in the Venice Biennials of 1964 and 1966 and traveled to Senegal for the inaugural World Festival of Negro Art in Dakar, demonstrating his dedication to promoting intercultural understanding.

Return to Brazil & Recognition

Returning to Bahia in 1966 after accepting an invitation from Brasília’s Central Institute of Arts, Valentim received acclaim for his artistic contributions and was awarded a special prize for “contribution to Brazilian painting.” His work garnered scholarly attention both domestically and internationally, cementing his legacy as a seminal figure in twentieth-century Brazilian art. The São Paulo Museum of Art (MASP) organized a comprehensive career survey in 2018 showcasing 99 artworks by Valentim—a testament to the enduring impact of his artistic vision.

Legacy & Philosophical Vision

Valentim’s intellectual pursuits extended beyond painting; he authored and published Manifesto ainda que tardio (“A Manifesto, Albeit Late”) in 1976, articulating a compelling critique of colonialism within the arts. He argued for an artistic agenda focused on confronting oppressive structures and fostering empathy—a philosophical stance that continues to resonate with contemporary artists and scholars alike. Valentim’s unwavering belief in “La búsqueda artística es siempre interior, it is part of a deep religiosity.” – Rubem Valentim – encapsulates his profound understanding of art's role as a conduit for spiritual exploration and social transformation.

Notable Works

“Emblem 34”

“No Title”

“Object emblematic 5”

Museum

Museu Nacional de Belas Artes

Utstilt i Rio de Janeiro, Brasil

Et palass av kunstneriske ekko: En oppdagelsesreise til Museu Nacional de Belas Artes

Rio de Janeiro puster med en rytme ulik noen annen, en levende vev spunnet av solkysset strand og frodig regnskog. Men midt i byens historiske hjerte ligger en skattekiste av kunstnerisk arv – Museu Nacional de Belas Artes (MNBA). Siden etableringen i 1937 har denne institusjonen vært langt mer enn bare et depot for malerier og skulpturer; den er en levende krønike over Brasils kulturelle evolusjon, som reflekterer nasjonens ambisjoner om storhet og dens vedvarende fascinasjon for det vakre. Fra den overdådige arven etter det portugisiske hoffet til blomstringen av en nasjonal kunstnerisk identitet, hvisker hvert hjørne av MNBA historier om kreativitet og intellektuell søken.

Historien om MNBA tar sin begynnelse i 1808, da kong Johan VI besluttsomt flyttet sitt monarki fra Lisboa til Rio de Janeiro for å flykte fra Napoleons fremrykkende hærer. Med ham kom en storslått samling av europeisk kunst – den portugisiske kongelige samlingen – en gave som uforanderlig skulle forme Brasils kunstneriske bane. Dette var ikke bare en ankomst, men en infusjon av inspirasjon som la grunnlaget for etableringen av den nasjonale skolen for billedkunst og fremmet en dialog mellom europeiske mestre og brasilianske kunstnere. De første frøene sådd i Lisboa blomstret ut til den omfattende samlingen vi beundrer i dag, gjennom kloke anskaffelser og sjenerøse donasjoner, noe som har sementert MNBAs posisjon som Brasils fremste kunstneriske helligdom.

Selve bygningen er et kunstverk i seg selv – et vitnesbyrd om arkitektonisk idealisme, unnfanget av den spanske arkitekten Adolfo Morales de los Ríos og innviet i 1938. Med inspirasjon fra storheten til Louvre i Paris, legemliggjør MNBAs fasade en harmonisk blanding av stiler. Ved inngangen dominerer elementer fra den franske renessansen, som symboliserer eleganse og raffinement, mens italienske renessanseinnflytelser pryder sideveggene og reflekterer humanistiske verdier. Delikate terrakottarelieffer skildrer scener fra antikken – gresk mytologi og romersk historie – og fungerer som visuelle påminnelser om klassiske kunsttradisjoner. Videre hedrer medaljonger fremtredende brasilianske kunstnere side om side med berømte europeiske skikkelser, en feiring av kunstnerisk slektskap og intellektuell nysgjerrighet. Intrikate parisiske mosaikker portretterer arkitekter, malere og kunstteoretikere – en bevisst hyllest til selve prinsippene som lå til grunn for skapelsen av MNBA.

Innenfor MNBAs saler hviler over 20 0apper kunstverk som spenner over århundrer – fra middelalderske glassmalerier til samtidige installasjoner. Museets kjerne samling viser mesterverk fra det 19. århundre, primært brasilianske malerier og skulpturer som fanger ånden i en nasjon gjennomgår transformative endringer i en periode preget av sosial uro og politiske reformer. Blant de mest dyrebare besittelsene er verk av Antônio Cândido da Cunha, Leopoldino de Faria, Cicero Dias de Carvalho og António Pedro Souza Lima – kunstnere som på mesterlig vis forente europeiske impulser med brasiliansk sanselighet. I tillegg er MNBA regelmessig vertskap for banebrytende utstillinger som utforsker mangfoldige kunstneriske bevegelser og temaer, noe som fremmer dialog mellom kunstnere og publikum. Nyere utstillinger har tatt for seg presserende sosiale spørsmål, samtidig som de har feiret rikdommen i brasiliansk kultur og dens forbindelser til internasjonale kunsttrender.

MNBA skiller seg ut ved å omfavne et bredere kunstnerisk panorama – inkludert brasiliansk folkekunst og afrikansk kunst – noe som gir uvurderlig innsikt i Brasils mangefasetterte kulturarv. Disse samlingene belyser tradisjoner overlevert gjennom generasjoner, og reflekterer urfolks tro og praksis ved siden av påvirkninger fra de transatlantiske handelsrutene. Å betrakte disse kunstverkene oppfordrer til ettertanke rundt menneskelig erfaring sin universalitet og feirer vitaliteten i mangfoldige kunstneriske uttrykk. Museets kuratorer streber etter å kontekstualisere disse verkene innenfor deres historiske rammer, for slik å fremme forståelse og verdsettelse av kulturer langt utenfor Brasils grenser.

Til syvende og sist står MNBA som et fyrtårn for brasiliansk kunstnerisk identitet – et sted hvor besøkende kan spore utviklingen av brasiliansk kunst fra kongelig mesenat til moderne innovasjon. Det er mer enn bare et museum; det er en inkubator for kreativitet og intellektuell nysgjerrighet, som inviterer til kontemplasjon og skaper forbindelser mellom kunstnere på tvers av tid og rom. Et besøk til MNBA er å legge ut på en reise gjennom Brasils kunstneriske sjel – en pilegrimsreise for enhver som søker skjønnhet, kunnskap og inspirasjon.