Papir

Veiledning for studentkunst

The Mirror

Navn Klasse Dato

Pablo Picasso, The Mirror (1932). Gjengitt i illustrasjonsøyemed; alle rettigheter forbeholdt rettighetshaver.

Fakta om verket

Kunstner
Pablo Picasso wahooart.com/no/artists/pablo-picasso_no/
Kunstnerens datoer
1881 – 1973
Malt
1932
Medium
Acrylic On Canvas
Bevegelse
Cubism Objects broken apart and shown from several viewpoints at once, all flattened onto one surface.
Artistic style
Naive Art
Influences
Mirror
Notable elements
Reflection, figures
Subject or theme
Identity, reflection

I sammenheng

The Mirror — Pablo Picasso

Når ble dette malt?

  1. 1880
  2. 1890
  3. 1900
  4. 1910
  5. 1920
  6. 1930
  7. 1940
  8. 1950
  9. 1960
  10. 1970

Skyggelagt: livsløpet til Pablo Picasso (1881–1973) ▲ dette verket, 1932

Sammenlign med

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: wahooart.com/no/art/similar/pablo-picasso-the-mirror-5ZKH6Y-en/

Farger

Målt ut fra bildet

    Hovedfarge

    White #f9f9f4

    Katalogisert palett

    • #F9F9F4
    • #2C2C3A
    • #6D817A
    • #B73427
    Palett
    Neutrals Den dominerende fargefamilien i bildet.
    Hovedfargenavn
    White
    Intensitet
    Balanced Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Statement Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Discordant Palette Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Brilliant Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Subtle Color Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Om dette kunstverket

    The Mirror — Pablo Picasso

    A Fragment of Reflection: Unpacking Pablo Picasso’s ‘The Mirror’

    Pablo Picasso's 1932 painting, “The Mirror,” isn’t a straightforward depiction of a reflective surface; it’s a profoundly layered exploration of identity, perception, and the unsettling nature of self-representation. Captured in a deceptively simple composition – a woman reclining on the floor with her head resting against a mirror – the work immediately draws us into a space of quiet contemplation. The painting's power lies not in its realism but in the deliberate ambiguity surrounding the figures present, creating an atmosphere of psychological depth rarely found in Picasso’s earlier Cubist explorations.

    The initial impression is one of vulnerability and repose. The woman, rendered with a loose, expressive brushstroke characteristic of Picasso's later work, appears lost in thought or perhaps drifting into sleep. Her posture suggests both surrender and a certain melancholy. However, the inclusion of two secondary figures – a man partially visible at the top left and another near the bottom right – introduces an element of unease. They are not fully integrated into the scene; their presence feels almost spectral, as if they represent fragments of memory or perhaps alternate versions of herself. This deliberate fragmentation mirrors the fractured nature of identity that Picasso so often explored in his art.

    Cubist Echoes and a Shift in Style

    The Mirror” firmly places Picasso within the context of his mature style, bridging the gap between his earlier Cubist experiments and the more emotionally charged works he produced during the 1930s. While retaining elements of Cubism – the fractured planes, multiple perspectives, and flattened space – the painting moves beyond purely analytical deconstruction. The forms are less rigidly geometric and more fluid, allowing for a greater sense of organic movement and psychological intensity. The color palette is muted, dominated by browns, grays, and ochres, contributing to the overall mood of introspection and quiet sadness.

    Picasso’s technique here demonstrates a remarkable control over his materials. He employs a layering of paint – glazes and scumbles – that creates a rich surface texture and imbues the figures with a palpable sense of physicality. The mirror itself isn't rendered as a perfect, flawless reflection; it’s subtly distorted, adding to the painting’s unsettling quality. This deliberate imperfection suggests that the image presented is not an objective truth but rather a subjective interpretation – a fragmented representation of reality filtered through the woman’s own consciousness.

    Symbolism and the Unresolved Self

    The mirror, of course, is central to the painting's symbolism. It represents not just a physical surface for reflection but also the complex process of self-awareness. Picasso frequently used mirrors as metaphors for the elusive nature of identity, suggesting that we are always both observer and observed, subject and object. The woman’s head resting against it implies a confrontation with her own image – a moment of introspection where she is forced to confront her own vulnerabilities and uncertainties.

    The presence of the two secondary figures adds another layer of complexity. They could represent lost loves, forgotten memories, or perhaps even aspects of herself that she has suppressed. Their ambiguous positioning reinforces the idea that identity is not a fixed entity but rather a constantly evolving construct shaped by experience and relationships. Ultimately, “The Mirror” invites us to contemplate the mysteries of selfhood and the ways in which we perceive ourselves and others – a timeless theme explored with Picasso’s characteristic brilliance and emotional depth.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Pablo Picasso

    Født i Málaga, Spania

    En pioner av det moderne: Pablo Picassos liv og virke

    Pablo Ruiz Picasso, født i Málaga i Spania 25. oktober 1881, er uten tvil en av de mest betydningsfulle kunstnerne som noensinne har levd. Hans navn er synonymt med kunstnerisk revolusjon og et ustoppelig søk etter nye uttrykksformer. Legenden forteller at hans første ord var “piz, piz”, et forsøk på å si ‘blyant’, noe som allerede tidlig antydet en skjebne bestemt for kreativitet. Hans far, José Ruiz y Blasco, selv en dyktig maler og kunstlærer, ga den unge Pablo de grunnleggende ferdighetene han trengte, men det tok ikke lang tid før eleven overgikk mesteren. Picassos naturlige talent var bemerkelsesverdig, og han viste raskt evne til å gjengi virkeligheten med en presisjon som varslet om et usedvanlig kunstnerisk potensial.

    Familien flyttet flere ganger – først til A Coruña, deretter til Barcelona – og disse periodene var preget av personlige tragedier, spesielt tapet av Picassos søster. Disse opplevelsene skulle subtilt fargelegge hans senere verk med temaer om melankoli og dødelighet. Selv under formelle studier ved School of Fine Arts i Barcelona og et kort opphold ved Royal Academy of San Fernando i Madrid, følte Picasso seg begrenset av de rigide akademiske kravene. Han foretrakk å fordype seg i arbeidene til mestere som Velázquez og Goya, og banet dermed sin egen vei mot kunstnerisk innovasjon.

    Fra blå lengsel til rosenrøde drømmer

    De tidlige årene av det 20. århundre vitnet om fremveksten av to distinkte perioder i Picassos oeuvre: den blå perioden (omtrent 1901-1904) og rosenperioden (1904-1906). Den blå perioden, født ut av personlige vanskeligheter og en skarp bevissthet om sosial lidelse, kjennetegnes av malerier gjennomsyret av dystre nyanser av blått og blågrønt. Disse verkene befolkes av marginaliserte figurer – tiggere, blinde, prostituerte – fremstilt med en hjemsøkende empati som taler til temaer om isolasjon og fortvilelse. La Vie (1903) og Den gamle gitaristen (1903-1904) står som gripende eksempler på denne emosjonelt ladede fasen.

    Et skifte i Picassos personlige liv, kombinert med en flytting til Paris, innvarslet ankomsten av rosenperioden. Fargepaletten ble betydelig varmere og omfavnet rosa, oransje og rødt, noe som gjenspeilte et mer optimistisk syn på livet. Denne perioden viste en fascinasjon for sirkusartister – harlekiner, akrobater og familier – figurer som legemliggjorde både skjørhet og motstandskraft. Familien Saltimbanques (1905) innkapsler vakkert denne overgangen, og antyder de stilistiske utforskingene som lå foran.

    Perspektivets fall: Kubismen og videre

    Året 1907 markerte et vendepunkt i kunsthistorien med skapelsen av Les Demoiselles d'Avignon. Inspirert av iberisk skulptur og afrikanske masker, knuste dette banebrytende maleriet tradisjonelle forestillinger om perspektiv og representasjon. Det var et radikalt brudd, en bevisst forkastelse av århundrelange konvensjoner som banet vei for kubismen. I tett samarbeid med Georges Braque grunnla Picasso denne revolusjonære bevegelsen, som fundamentalt endret måten kunstnere oppfattet og fremstilte virkeligheten på. Analytisk kubisme (1909-1912) innebar fragmenteringen av objekter i geometriske former, gjengitt i dempede farger, som om det dissekerte selve formen. Dette utviklet seg til syntetisk kubisme (1912-1919), som inkorporerte collageelementer – avisutklipp, stoffbiter – og la til tekstur og nye lag av visuell kompleksitet.

    Picasso var ikke fornøyd med bare å representere verden; han søkte å dekonstruere den og rekonstruere den på sine egne premisser. Han eksperimenterte kontinuerlig, og utfordret konvensjonene innen maleri, skulptur og grafikk.

    En rastløs utforsker: Neoklassisisme, surrealisme og krigens skygger

    På 1920-tallet utforsket Picasso kort neoklassiske stiler, og skapte monumentale figurer som gjenspeilet klassiske former samtidig som de beholdt en distinkt moderne følsomhet. Samtidig engasjerte han seg i den spirende surrealistiske bevegelsen, selv om han aldri fullt ut tilsluttet seg dens prinsipper. Hans arbeid i denne perioden blandet tidligere stilistiske påvirkninger med surrealistisk billedspråk og forvrengte perspektiver, noe som demonstrerte hans ustoppelige eksperimentering.

    Grufullhetene under den spanske borgerkrigen hadde en dyp innvirkning på Picasso, og kulminerte i skapelsen av Guernica (1937), et visceral og emosjonelt ødeleggende svar på bombingen av Guernica. Dette monumentale verket ble et varig symbol på krigens grusomheter, som befestet Picassos rolle ikke bare som en kunstner, men også som en kraftfull stemme for fred og sosial rettferdighet.

    Et uovertruffent arv

    Pablo Picasso døde 8. april 1973 i Mougins, Frankrike, og etterlot seg et fantastisk livsverk – anslått til over 50 000 stykker – som fortsetter å fascinere og inspirere. Hans kunstneriske utvikling ble formet av et mangfoldig spekter av påvirkninger, fra spanske mestere som Velázquez og Goya til iberisk skulptur, afrikansk kunst og de livlige fargepalettene til Henri Matisse. Hans innvirkning på det 20. århundrets kunst er umålelig. Han grunnla kubismen, pionererte collage og konstruert skulptur, og utfordret konsekvent kunstneriske konvensjoner. Picassos ustoppelige eksperimentering omdefinerte moderne kunst, og etterlot seg et uutslettelig preg på generasjoner av kunstnere og befestet hans posisjon som en av de viktigste og mest innflytelsesrike figurene i historien. Hans arv strekker seg utover lerretet, resonerer i utallige aspekter av samtidskulturen og minner oss om den transformative kraften i kunstnerisk visjon.

    Les mer her

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for The Mirror

    wahooart.com/no/art/download/pablo-picasso-the-mirror-5ZKH6Y-en/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Picasso, Pablo. The Mirror. 1932, https://wahooart.com/no/art/pablo-picasso-the-mirror-5ZKH6Y-en/
    APA
    Picasso, Pablo (1932). The Mirror [Painting]. https://wahooart.com/no/art/pablo-picasso-the-mirror-5ZKH6Y-en/
    Chicago
    Pablo Picasso. The Mirror. 1932. https://wahooart.com/no/art/pablo-picasso-the-mirror-5ZKH6Y-en/
    Harvard
    Picasso, Pablo (1932) The Mirror. Available at: https://wahooart.com/no/art/pablo-picasso-the-mirror-5ZKH6Y-en/

    Se nøye etter

    The Mirror — Pablo Picasso

    Se nærmere etter

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Vår katalog klassifiserer dette verket under: reflection, woman, mirror. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    4. Se tilbake på Guernica (1937), tidligere i denne guiden. Nevn to ting den har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    5. Cubism: Objects broken apart and shown from several viewpoints at once, all flattened onto one surface. Hvor kan du se dette i dette verket?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk fakta fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.

    Kunstquiz

    The Mirror — Pablo Picasso

    Hvor godt kjenner du dette kunstverket?

    Marker ett svar for hvert av de 5 spørsmålene nedenfor. Hvert spørsmål har nøyaktig ett riktig svar.

    1. 1. What is the primary subject depicted in Pablo Picasso’s ‘The Mirror’?

      • A A bustling city street scene
      • B A woman lying down with her reflection in a mirror
      • C An abstract geometric composition
    2. 2. The painting ‘The Mirror’ is considered part of which artistic movement?

      • A Surrealism
      • B Cubism
      • C Impressionism
    3. 3. What year was Pablo Picasso's ‘The Mirror’ created?

      • A 1907
      • B 1932
      • C 1968
    4. 4. Based on the image description, what is the overall mood conveyed by the painting?

      • A Energetic and chaotic
      • B Serene and contemplative
      • C Dramatic and violent
    5. 5. The presence of two figures in the background suggests what about the scene depicted?

      • A They are unrelated to the main subject and simply added for visual interest.
      • B They may represent observers or participants within the woman’s experience.
      • C They are part of a larger narrative unfolding outside the immediate focus.

    Min poengsum: ____ av 5

    Fasit — til læreren

    Dette starter en ny utskrevet side, slik at den enkelt kan utelates fra kopiene.

    1B · 2B · 3B · 4B · 5B