Papirformat

Veiledning for studentkunst

Selvportrett

Navn Klasse Dato

Tintoretto, Selvportrett (1547), Philadelphia Art Museum. Fri for opphavsrett.

Fakta om verket

Kunstner
Tintoretto wahooart.com/no/artists/tintoretto_no/
Kunstnerens levetid
1518 – 1594
Malt
1547
Medium
Olje på lerret
Opprinnelig størrelse
46 x 38 cm
Bevegelse
Barokk manierisme
Periode
Renessansen
Arrangert på
Philadelphia Art Museum wahooart.com/no/museums/philadelphia-art-museum-philadelphia_no/
Artistic style
Tintorettos manieristiske stil
Influences
Veneziansk renessanse
Notable elements or techniques
Dramatisk chiaroscuro, dristige penselstrøk
Subject or theme
Selvportrett

I sammenheng med

Selvportrett — Tintoretto

Dimensjoner

Originalen måler 46 × 38 cm (høyde × bredde), vist her ved siden av en voksen person med gjennomsnittlig høyde.

Når ble dette malt?

  1. 1510
  2. 1520
  3. 1530
  4. 1540
  5. 1550
  6. 1560
  7. 1570
  8. 1580
  9. 1590

Skyggelagt: livsløpet til Tintoretto (1518–1594) ▲ dette verket, 1547

Lignende verk

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: wahooart.com/no/art/similar/jacopo-tintoretto-selvportrett-8bww5f-no/

Fargepalett

Målt ut fra bilde

    Hovedfarge

    Svarteste farge #070606

    Lagret palett

    • #070606
    • #D4864A
    • #8E4F32
    • #391E17
    Palett
    Jordnær Den dominerende fargefamilien i bildet.
    Navn på hovedfarge
    Svarteste farge
    Metning
    Monokromatisk Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Rolig Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Sterk fargeharmoni Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Dype skygger Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Dempet Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Om dette kunstverket

    Selvportrett — Tintoretto

    Et portrett gjennomsyret av drama: En utforskning av Tintorettos selvportrett

    Jacopo Tintorettos selvportrett fra 1547, som er innlemmet i samlingen til Philadelphia Museum of Art, overskrider ren representasjon; det legemliggjør selve ånden i venetiansk manierisme og står som et vitnesbyrd om Tintorettos uovertrufne mesterskap innen kunstnerisk visjon. Med sine 46 x 38 cm er dette oljemaleriet på lerret ikke bare et bilde av kunstneren – det er et nøye konstruert psykologisk landskap designet for å vekke ettertanke og beundring.

    Kunstnerens visjon: Dristig innovasjon midt i tradisjonen

    Tintoretto, født Jacopo Robusti i Venezia rundt 1518, trosset konvensjonene innenfor renessansens kunstneriske miljø. Til forskjell fra mange av sine samtidige, som holdt seg strengt til etablerte stilistiske normer, valgte Tintoretto en uavhengig vei drevet av utrettelig eksperimentering og en dyp fascinasjon for menneskelig anatomi. Selv om hans korte tilknytning til Tizian angivelig endte i uvennskap – kanskje som følge av ulike estetiske sanseligheter – fungerte denne erfaringen som en katalysator for Tintorettos unike tilnærming. Han fordypet seg i detaljerte anatomiske studier og dissekerte møysommelig lik for å oppnå en uovertruffen realisme i sine fremstillinger av menneskekroppen. Denne dedikasjonen til observasjon og innovasjon skiller ham fra andre kunstnere i hans tid, og ga ham kallenavnet “Il Furioso”, eller "den rasende", noe som reflekterer både hans energiske penselstrøk og hans vilje til å utfordre etablerte kunstneriske grenser.

    En symfoni av lys og skygge: Kunstnerisk stil og teknikk

    Tintorettos særegne stil kjennetegnes av muskuløse figurer fremstilt med dramatiske bevegelser – et kjennetegn ved manierismen – og en mesterlig manipulasjon av perspektiv som skaper en illusjon av dybde og dynamikk. Hans lerreter pulserer av bevegelse og formidler en merkbar følelse av energi og emosjon. I motsetning til de serene komposisjonene foretrukket av Rafael eller Michelangelo, prioriterte Tintoretto det teatralske ved å bruke chiaroscuro – det dramatiske samspillet mellom lys og mørke – for å forme figurer og forsterke den emosjonelle effekten. Selvportrettet eksemplifiserer denne teknikken på briljant vis; det dype mørket som omgir Tintorettos ansikt fremhever blikket hans og trekker oppmerksomheten mot hans kraftfulle nærvær, noe som speiler kunstnerens ambisjon om å fange ikke bare likhet, men også indre karakter. Synlige penselstrøk bidrar til en teksturert overflate som taler om selve maleprosessens fysiske natur – en bevisst avvisning av idealisert glatthet til fordel for et ekspressivt umiddelbarhet.

    Historisk kontekst: Venezia ved et veiskille

    Malt i de turbulente årene etter Michelangelos død, reflekterer Tintorettos selvportrett de bekymringene og ambisjonene som preget Venezia mens byen navigerte i Europas skiftende politiske landskap. Den venetianske republikken kjempet mot utfordringer fra pavemaktens ambisjoner og den voksende protestantiske innflytelsen, men forble likevel et bastion for kunstnerisk mesenat og innovasjon. Tintorettos arbeid harmonerer perfekt med dette kulturelle klimaet – en dristig erklæring om individualitet mot bakteppet av samfunnets press – og demonstrerer en kunstner som var dedikert til å flytte grenser og utforske nye visuelle språk.

    Symbolsk resonans: Introspeksjon og kunstnerisk identitet

    Kunstnerens strenge blikk, rettet urokkelig mot betrakteren, sier mye om Tintorettos indre liv og kunstneriske overbevisninger. Det formidler ikke bare selvbevissthet, men også en dyp alvorlighet – et ønske om å formidle en intellektuell dybde som transcenderer det rent fysiske utseendet. Den mørke bakgrunnen fungerer som en symbolsk motvekt til Tintorettos lysende ansikt, noe som understreker hans sentrale plass i komposisjonen og forsterker maleriets overordnede tema om introspeksjon. Til syvende og sist er Tintorettos selvportrett mer enn bare et portrett; det er en visuell meditasjon over identitet, ambisjon og den transformative kraften i kunstnerisk uttrykk – et mesterverk som fortsetter å inspirere til ærefrykt og provosere til diskusjon århundrer etter sin skapelse.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Tintoretto

    Født i Venezia, Italia

    A Venetian Master of Drama and Light

    Jacopo Tintoretto, født Jacopo Robusti i Venezia rundt 1518, forblir en av de mest fascinerende og gåtefulle figurene i den høye renessansen og den tidlige barokken. Hans egen kallenavn, “Tintoretto” – «den lille maleren» – avslører familiens yrke, men skjuler samtidig den enorme kunstneriske dyktigheten som ville skille ham fra alle andre. I motsetning til mange kunstnere som benyttet seg av strukturert læretid under en mester, var Tintorettos vei i stor grad selvbestemt, drevet av en grenseløs nysgjerrighet og en utrettelig søken etter innovasjon. Selv om det finnes rapporter om et kort og mislykket opphold under Titian, den anerkjente maleren av venetiansk fargebruk, virker det som denne erfaringen viste seg å være mer strid enn formende. Titans anklagede avvisning av den unge Jacopo – enten på grunn av jalousi eller kunstnerisk uenighet – stimulerte Tintoretto til en egen vei, preget av dristig eksperimentering og en unikt dynamisk stil. Han fordypet seg i anatomi-studier, antagelig gjennom dissekasjoner, og finpusset sine ferdigheter ved å nøye kopiere klassiske skulpturer og verkene til andre mestere. Denne dedikasjonen la grunnlaget for en karriere som ville omdefinere venetiansk maleri.

    Forging a Distinctive Style: *Il Furioso*

    Tintorettos kunstneriske utvikling ble preget av en nesten feberaktig energi, noe som tjente ham en annen, evocative kallenavn: Il Furioso – «Den Vredesfulle». Dette kallenavnet var ikke bare beskrivende for hans arbeidsrytme, men fanget også intensiteten og den emosjonelle ladningen som gjennomsyrte hans lerret. Hans tidlige verk antydet allerede en avvik fra tradisjonelle venetianske konvensjoner. Selv om han anerkjnt Titian’s innflytelse i fargebruk, vendte Tintoretto seg mot Michelangelos kraftfulle figurer og dramatiske komposisjoner. Han syntetisere disse influensene til noe helt nytt: en stil preget av forlange former, virvlende draperier og et innovativt bruk av perspektiv som ofte skapte en følelse av blendende dybde og bevegelse. Han forlot den omhyggelige ferdigstillelsen som mange samtidige foretrakk, og valgte i stedet en rask, nesten skisseaktig penselstrøk som formidlet umiddelbarhet og rå emosjon. Denne teknikken, kombinert med hans mesterskap i å manipulere lys og skygge – chiaroscuro – tillot ham å skape scener av uovertruffen drama og psykologisk intensitet. Han malte ikke bare hendelser; han formidlet deres emosjonelle kjerne.

    Monumental Achievements: San Rocco and Beyond

    Tintoretto’s enorme produksjon spennte over flere tiår, inkludert religiøse narrativer, historiske allegorier og portretter. Likevel er hans mest betydningsfulle prestasjon arbeidet han skapte for Scuola Grande di San Rocco, en venetiansk confraternite dedikert til helgen St. Roch. Over en periode på mer enn femti år, dekorerte Tintoretto Scuolaens haller med over seksti lerret, og transformerte det til et fantastisk visuelt vitnesbyrd om tro og menneskelig erfaring. Verk som «Den siste måltid» (fullført sent i livet hans), demonstrerer hans fortsatte eksperimentering med perspektiv og komposisjon. Avvikende fra tradisjonelle fremstillinger, plasserte Tintoretto scenen i et dramatisk opplyst, arkitektonisk ustabilt rom, og understrekte de emosjonelle spenningene knyttet til Kristus’ siste måltid med sine disipler. Andre bemerkelsesverdige verk inkluderer «Miraklet av St. Markus som frigjør en slave», et kraftfullt uttrykk for dynamisk komposisjon og forkortelse, og en rekke malerier for venetianske kirker og palasser som viser hans mesterskap i skala og narrativ fortelling. Disse monumentale prosjektene sikret Tintoretto’s rykte som en av Venedices viktigste kunstnere.

    Influences and Artistic Roots

    Tintoretto's artistic journey was deeply rooted in the traditions of Venetian painting, yet he boldly pushed beyond them. He drew inspiration from the classical sculptures that adorned Venice’s public spaces, as well as the works of Michelangelo, whose powerful figures and dramatic compositions served as a key influence. His early training under Titian, though ultimately contentious, provided him with a foundation in color theory and technique. However, Tintoretto's independent spirit allowed him to develop his own unique style, characterized by its dynamism, emotional intensity, and innovative use of perspective. He was also influenced by the Mannerist painters of the late 15th century, particularly Parmigianino, whose elongated figures and complex compositions foreshadowed some of Tintoretto’s later innovations. Furthermore, he studied the works of other masters, including Leonardo da Vinci and Raphael, absorbing their techniques and ideas.

    Legacy and Historical Significance

    Jacopo Tintoretto døde i Venezia i 1594, og etterlot seg et enormt og innflytelsesrikt kunstverk. Han brot gapet mellom den høye renessansen og barokken, og forutså mange av de stilistiske innovasjonene som skulle definere den sistnevnte. Hans dramatiske komposisjoner, uttrykksfulle penselstrøk og innovative bruk av lys og skygge påvirket kunstnere som Caravaggio, Rembrandt og Delacroix dypt. Han var ikke bare en maler; han var en visuell forteller som forsto hvordan man kunne bruke kunsten til å vekke følelser og inspirere undring. Som en av de tre store venetianske malerne på 1500-tallet – sammen med Titian og Paolo Veronese – spilte Tintoretto en avgjørende rolle i å forme kunstens landskap i Venezia under dets gullalder. Hans verk gjenspeiler ikke bare den religiøse fervor og politiske spenninger i sin tid, men også hans unikt personlige visjon som fortsatt resonerer med publikum i dag, og sikrer ham en plass blant historiens mest fascinerende kunstnere. *Hans arv er et vitnesbyrd om kunstnerisk innovasjonens vedvarende kraft og den transformerende potensialet til menneskelig kreativitet.*

    Museum

    Philadelphia Art Museum

    Utstilt på Philadelphia, USA

    A Sanctuary of Artistic Echoes: The Philadelphia Museum of Art

    The Philadelphia Museum of Art er mer enn bare en bygning som huser mesterverk; det er en opplevelse vevd inn i selve byen, et kulturelt landemerke som resonerer med både historisk storslagenhet og moderne vitalitet. Å klatre de ikoniske “Rocky Steps”, kjent verden over takket være Sylvester Stallones filmiske triumf, er mer enn bare en fysisk utfordring – det er en symbolsk reise mot kunstnerisk inspirasjon, et forvarsel om å møte århundrer med menneskelig kreativitet som ligger i veggene. Bygget i 1928 gjennom visjonen til Horace Trumbauer og Julian Abele, dominerer museets neoklassiske fasade, prydet med korintiske søyler og symmetrisk design, horisonten og antyder skattene som skjuler seg innenfor. Selve bygningen er et vitnesbyrd om ambisjon, konseptualisert som et fyrtårn for kunst og kultur i Philadelphia, og dens skala gjenspeiler denne urokkelige forpliktelsen. Inne i museet leder storslåtte trapper besøkende inn i høytliggende gallerier, og skaper en atmosfære av ærefrykt og kontemplasjon. En nylig tillegg, Perelman Building, integrerer sømløst moderne funksjonalitet med den historiske karakteren til komplekset, og tilbyr state-of-the-art rom for trykk, tegninger, fotografier og designobjekter – et bevis på museets stadig utviklende omfavnelse av mangfoldige kunstformer.

    Fra Industrielle Røtter til Kunstnerisk Blomstring

    Historien om Philadelphia Museum of Art begynte i 1876, ikke som en storslagen palass for fin kunst, men som Pennsylvania Museum og School of Industrial Art. Denne banebrytende institusjonen hadde som mål å bygge bro over gapet mellom kunstnerisk uttrykk og praktiske ferdigheter, og fremme både kreativitet og håndverk. Over tid utvidet omfanget sitt dramatisk, drevet av generøse donasjoner og strategiske anskaffelser som forvandlet det til samlingen vi ser i dag. Oppføringen av hovedbygningen på Fairmount Hill markerte et avgjørende øyeblikk, og solidifiserte museets posisjon som et vitalt kulturelt knutepunkt både i Philadelphia og utover. I dag har museet over 240 000 verk, en bemerkelsesverdig sammenhengende fortelling som spenner over kontinenter og kunstbevegelser. Mens det er kjent for sine eksepsjonelle beholdninger av europeisk kunst – fra den renessansens storhet hos italienske mestere til Impressivisms lys fanget av Monet og Renoir – er samlingens bredde virkelig imponerende. En dypdykk avslører en levende amerikansk samling som kartlegger utviklingen av kunststiler over hele nasjonens historie, sammen med en like fengslende dedikasjon til asiatisk kunst, som gir dype innblikk i tradisjonene til Kina, Japan, Korea og utover.

    Whispers from Canvas and Stone

    Å utforske museets gallerier er som å begi seg ut på et kunstnerisk eventyr, og møte verk som taler høyt om deres skapere og de samfunnene de ble skapt for. William Michael Harnett's Still Life: Writing Table (1877) eksemplifiserer trompe-l’œil realisme med betagende presisjon, nøyaktig gjengivelse av hverdagsobjekter på en måte som utvisker skillet mellom representasjon og virkelighet. Illusionen er så overbevisende at den føles som om scenen strekker seg utover lerretet selv. William Merritt Chase’s Portrait of a Lady in Black (også kjent som Annie Traquair Lang) tilbyr en fengslende studie av eleganse og sosial grasiøsitet, fanger ikke bare et portrett, men også en følelse av personlighet og indre liv. Museets samling er ikke begrenset til malerier; Henri Matisse’s Portrait d'Yvonne Landsberg, Winslow Homer’s evocative Redwing Blackbirds, Benjamin West’s dramatiske The Death of Hyacinth, og Peter Paul Rubens’ kraftfulle Chained Prometheus bidrar alle til det rike, lagdelte kunstpanoramaet. Og for de som søker en roligere, mer intim opplevelse, gir Jean-Baptiste-Siméon Chardin's Hare with Game Bag and Powder Flask et fredelig innblikk i 1700-tallets stillbilledmaleri, og viser mesterlig chiaroscuro og teksturert realisme.

    Celebrating Resilience: The Gee’s Bend Quilts

    Utover den etablerte kanonen av vestlig kunst har Philadelphia Museum of Art også fremmet stemmer som ofte er marginalisert i tradisjonell kunsthistorie. Museets samling av quilter fra Gee's Bend, Alabama, står som et kraftig vitnesbyrd om denne forpliktelsen. Disse livlige og improvisatoriske verkene ble skapt av afroamerikanske kvinner og er mer enn bare funksjonelle objekter; de er uttrykk for motstandskraft, kreativitet og kulturelt fellesskap. Kunstnere som Annie Elizabeth Pettway og Nettie Pettway Young transformerte ydmyke materialer til dristige abstrakte komposisjoner, fylt med unikt symbolsk språk og gjenspeiler en distinkt estetisk tradisjon som er nedarvet gjennom generasjoner. Deres quilter utfordrer konvensjonelle oppfatninger av kunstmaking og gir et dypt innblikk i livet og erfaringene til et samfunn som lenge har blitt oversett.

    A Living Cultural Hub

    Philadelphia Museum of Art er ikke bare en arkiv for fortiden; det er en dynamisk, levende institusjon dedikert til å engasjere besøkende med kunst på meningsfulle måter. De ikoniske “Rocky Steps” har blitt et symbol på utholdenhet og triumf, omfavnet av besøkende fra hele verden. Utover hovedbygningen tilbyr Rodin-museet en intim møte med skulpturene til Auguste Rodin, mens historiske koloniale hus som Mount Pleasant og Cedar Grove gir innblikk i Philadelphias fortid. Museet streber kontinuerlig etter å tilby mangfoldig programmering – forelesninger, workshops, familieaktiviteter og spesielle arrangementer – og fremmer dialog og feirer kunstens transformerende kraft. Det forblir et pulserende kulturelt knutepunkt, inspirerer kreativitet og inviterer alle som går inn i å begi seg ut på sin egen kunstneriske reise.

    Her kan du lese mer

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Selvportrett

    wahooart.com/no/art/download/jacopo-tintoretto-selvportrett-8bww5f-no/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Tintoretto. Selvportrett. 1547, Philadelphia Art Museum. https://wahooart.com/no/art/jacopo-tintoretto-selvportrett-8bww5f-no/
    APA
    Tintoretto (1547). Selvportrett [Painting]. Philadelphia Art Museum. https://wahooart.com/no/art/jacopo-tintoretto-selvportrett-8bww5f-no/
    Chicago
    Tintoretto. Selvportrett. 1547. Philadelphia Art Museum. https://wahooart.com/no/art/jacopo-tintoretto-selvportrett-8bww5f-no/
    Harvard
    Tintoretto (1547) Selvportrett. Philadelphia Art Museum. Available at: https://wahooart.com/no/art/jacopo-tintoretto-selvportrett-8bww5f-no/

    Se nærmere etter

    Selvportrett — Tintoretto

    Se nærmere på detaljene

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Hvor mange ansikter kan du finne? ____ (vår katalog teller 1 — er du enig?)
    4. Vår katalog klassifiserer dette verket under: renessanse, venetiansk maleri, portrettkunst. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    5. Se tilbake på Morgenstjernen (1570), tidligere i denne guiden. Nevn to ting det har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk informasjonen fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.

    Kunstquiz

    Selvportrett — Tintoretto

    Hvor godt kjenner du dette kunstverket?

    Marker ett svar for hvert av de 5 spørsmålene nedenfor. Hvert spørsmål har nøyaktig ett riktig svar.

    1. 1. Hvilken kunststil er Tintorettos «Selvportrett» primært assosiert med?

      • A Renessansen
      • B Impresjonismen
      • C Manierismen
    2. 2. Hvor er Tintorettos «Selvportrett» for tiden utstilt?

      • A Louvre Museet, Paris
      • B National Gallery, London
      • C Philadelphia Museum of Art
    3. 3. Hvilken teknikk brukte Tintoretto for å skape den dramatiske belysningen og skyggene i maleriet sitt?

      • A Blanding
      • B Pointillisme
      • C Chiaroscuro
    4. 4. Tintorettos kallenavn, «Il Furioso», gjenspeiler hvilken egenskap ved hans kunstneriske tilnærming?

      • A Ekstrem presisjon og detaljrikdom
      • B Raske penselstrøk og dristighet
      • C Vektlegging av pastellfarger
    5. 5. Hva er det primære motivet som er avbildet i Tintorettos «Selvportrett»?

      • A En mytologisk scene
      • B Religiøs ikonografi
      • C Et individuelt portrett

    Min poengsum: ____ av 5

    Fasit — til læreren

    Dette starter en ny side i utskriften, slik at den enkelt kan utelates fra kopiene.

    1C · 2C · 3C · 4B · 5C