Papir

Veiledning for studentkunst

Ouve-me

Navn Klasse Dato

Helena Almeida, Ouve-me (1979), Culturgest - Fundação Caixa Geral de Depósitos. Gjengitt i illustrasjonsøyemed; alle rettigheter forbeholdt rettighetshaver.

Fakta om verket

Kunstner
Helena Almeida wahooart.com/no/artists/helena-almeida_no/
Kunstnerens datoer
1934 – 2018
Malt
1979
Bevegelse
Conceptual Art Work where the idea matters more than the object — sometimes there is barely an object at all.
Utstilles ved
Culturgest - Fundação Caixa Geral de Depósitos wahooart.com/no/museums/culturgest-fundacao-caixa-geral-de-depositos-lisboa_no/

I sammenheng

Ouve-me — Helena Almeida

Når ble dette malt?

  1. 1930
  2. 1940
  3. 1950
  4. 1960
  5. 1970
  6. 1980
  7. 1990
  8. 2000
  9. 2010

Skyggelagt: livsløpet til Helena Almeida (1934–2018) ▲ dette verket, 1979

Sammenlign med

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: wahooart.com/no/art/similar/helena-almeida-ouve-me-D7EEEQ-en/

Farger

Målt ut fra bildet

    Hovedfarge

    Rosy Brown #aea59f

    Katalogisert palett

    • #AEA59F
    • #3B3424
    • #CFCCD2
    • #857D6F
    Palett
    Neutrals Den dominerende fargefamilien i bildet.
    Hovedfargenavn
    Rosy Brown
    Intensitet
    Monochromatic Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Bold Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Softly Mixed Palette Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Brilliant Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Muted Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Om dette kunstverket

    Ouve-me — Helena Almeida

    BETWEEN THE VOCATIVE AND THE SILENCEThe sequence of images shows a detail of a face, a woman’s mouth, that says something in the muteness of the image. “Hear” is written over the mouth, but the vocative form, locked in the deaf limitation of the photograph, seems to be reinforced further by the sort of suture that the drawing made on the mouth marks out. This photo panel by Helena Almeida is part of a set of works she made between 1978 and 1979 entitled sente-me, ouve-me, vê-me on different supports: this is mainly photography, but also includes a sound work and a video piece. The set is impressive in the context of late seventies art, and is still now a crucial moment in Almeida’s career in the sense that her proposal to use image to carry out intense reflection on the issue of identity, body, place, the value of communication in art and its relationship with the most epidermic aesthetics of sensitivity here finds unique, intense and ironic expression. In this series Ouve-me always has to do with the mouth, and often appears in other sets of images in a spectre that comes out of the artist’s mouth, or in the phantasmatic video image of the artist’s body crossing the shot of the canvas. Vê-me is a sound work; Sente-me has to do with the body’s relationship with inanimate objects. Like in many of Helena Almeida’s works, there is a fine ironic side to this set of works presented for the first time at the Erika + Otto Friedrich Gallery, Switzerland, in 1979 (and only later brought together in an exhibition and a book in 2004 at the Centro Cultural de Belém, Lisbon). Throughout this project it is the artist’s own body that is presented, interacting with the surface of the canvas and with the several devices that identify it. Yet these images are also aimed at our bodies, because seeing a body makes us see our own bodies projected on it.Delfim Sardo

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Helena Almeida

    Født i Lisboa, Portugal

    Raymond Saunders: En vever av urbane rytmer

    Raymond Saunders (1934–2025) trådte frem som en betydningsfull skikkelse i amerikansk kunst i andre halvdel av det 20. århundre, preget av sin unike tilnærming til assemblage og maleri. Hans arbeid handler ikke bare om å avbilde scener; det er en oppslukende opplevelse som inviterer betrakteren inn i en lagdelt dialog mellom observasjon, minne og det urbane livets teksturer. Født i Pittsburgh, Pennsylvania, ble Saunders’ kunstneriske reise formet av et samspill mellom formell trening, mentorskap og et dypt personlig engasjement med sine omgivelser – et landskap han møysommelig overførte til lerretet.

    Saunders' tidlige utdannelse la et avgjørende fundament for hans fremtidige virke. Han begynte sin kunstneriske utforskning i de offentlige skolene i Pittsburgh, hvor han deltok i et program for kunstnerisk begavede elever under veiledning av Joseph C. Fitzpatrick, en respektert pedagog og mentor som fostret talentene til flere fremtredende kunstnere, inkludert Andy Warhol og Philip Pearlstein. Denne første eksponeringen for kunsten ga ham et skarpt øye for detaljer og en forpliktelse til streng observasjon. Videre studerte Saunders ved Pennsylvania Academy of Fine Arts i Philadelphia, etterfulgt av studier ved Barnes Foundation gjennom University of Pennsylvania, og han fullførte til slutt sin MFA ved California College of Arts and Crafts i Oakland. Disse mangfoldige erfaringene eksponerte ham for ulike kunstneriske tradisjoner og teknikker, som han på mesterlig vis integrerte i sin egen særegne stil.

    Et vendepunkt i Saunders’ karriere kom i 1967 med utgivelsen av Black Is a Color, en kraftfull respons på Ishmael Reeds kontroversielle artikkel om Black Arts Movement. Denne teksten var ikke bare et kunstnerisk utsagn; det var en urokkelig påstand om at kunsten ikke bør begrenses av rasemessige kategorier, og argumenterte i stedet for en bredere forståelse av uttrykk og identitet. Saunders' insistering på å skille identitet fra kunstnerisk produksjon – et kjerneelement i hans filosofi – gir gjenklang med stor kraft selv i dag, og oppfordrer oss til å anerkjenende den enorme kompleksiteten i kunstnerisk skapelse hinsides forenklede merkelapper.

    Saunders' distinkte stil kjennetegnes av en fengslende blanding av tilsynelatende motstridende elementer. Han satte møysommelig sammen malerier som inkluderte funne gjenstander – skilt, dører, fragmenter av tekst – side om side med ekspressive penselstrøk, minimalistiske motiver og partier med levende farger. Disse komponentene er ikke tilfeldig plassert; de er nøye orkestrert for å skape uventede visuelle rim og resonanser som belønner et langvarig blikk og inviterer til flere tolkninger. Hans arbeid er dypt forankret i det urbane landskapet, og reflekterer hans observasjoner av Pittsburghs gater, bygninger og hverdagsliv. Maleriene blir en form for visuell dagbok som fanger rytmen og teksturene i et miljø han kjente intimt.

    Gjennom sin karriere stilte Saunders ut omfattende over hele USA og Europa, og oppnådde anerkjennelse fra ledende gallerier og institusjoner. Hans arbeid har vært presentert i store museumutstillinger ved San Francisco Museum of Modern Art, Pennsylvania Academy of Fine Arts, og i en rekke private samlinger. Hans innflytelse strekker seg utover kunstverdenen og fremprovoserer kritisk refleksjon rundt spørsmål om identitet, representasjon og kunstens rolle i å forme vår forståelse av verden. Raymond Saunders' ettermæle ligger ikke bare i hans særegne visuelle språk, men også i hans urokkelige vilje til å utfordre konvensjonelle forestillinger om kunstnerisk uttrykk.

    Viktige påvirkninger og kunstnerisk utvikling

    Saunders' kunstneriske utvikling ble dypt preget av en rekke nøkkelinnflytelser, både formelle og erfaringsbaserte. Hans tidlige opplæring i Pittsburghs offentlige skoler inngav ham et nitid blikk for detaljer og en verdsettelse av observasjonens kraft – kvaliteter som skulle bli sentrale i hans praksis. Mentorskapet til Joseph C. Fitzpatrick, en respektert pedagog og kunstner, ga uvurderlig veiledning og oppmuntring, noe som styrket Saunders' selvtillit og kunstneriske visjon.

    Innflytelsen fra europeisk modernisme er tydelig i Saunders' tidlige verk, særlig gjennom hans engasjement for ideene til kunstnere som Frank Bowling og Derek Boshier under hans tid ved Royal College of Art. Disse møtene eksponerte ham for nye tilnærminger til farge, komposisjon og abstraksjon, som han senere integrerte i sin egen stil. Likevel etterlignet ikke Saunders disse påvirkningene passivt; han transformerte dem gjennom sitt eget unike perspektiv og sine egne erfaringer.

    Videre markerte Saunders' engasjement i Black Arts Movement i 1967 et betydelig vendepunkt i hans kunstneriske bane. Black Is a Color demonstrerte hans forpliktelse til å utfordre rasemessige stereotyper og kjempe for en mer inkluderende forståelse av kunst. Dette intellektuelle og politiske standpunktet preget hans påfølgende arbeid og formet hans tilnærming til motiv, komposisjon og mening.

    Kunstnerens utforskning av urbane miljøer – spesielt Pittsburgh – var også avgjørende for hans utvikling. Saunders' nitidige observasjon av byens gater, bygninger og dagligliv ga en rik kilde til inspirasjon for maleriene hans. Han dokumenterte ikke bare disse scenene; han tolket dem aktivt gjennom sin kunstneriske linse og skapte lagdelte narrativer som reflekterte kompleksiteten i den urbane erfaringen.

    Hovedverk og utstillinger

    Raymond Saunders' samlede produksjon omfatter et mangfold av malerier og assemblage-arbeider, der hvert verk reflekterer hans unike tilnærming til motiv, komposisjon og betydning. Flere verk skiller seg ut som særlig betydningsfulle eksempler på hans kunstneriske visjon:

    Mirror (1964-65): Dette maleriet eksemplifiserer Saunders' utforskning av abstraksjon og samspillet mellom form og farge. Den tilsynelatende enkle komposisjonen – en serie overlappende rektangler – skaper en kompleks visuell opplevelse som inviterer betrakteren til å reflektere over persepsjonens og representasjonens natur.

    Cover Girl (1966): Denne assemblagen inkluderer funne gjenstander – skilt, reklame og tekstfragmenter – sammen med ekspressive penselstrøk og partier med vibrerende farger. Verket reflekterer Saunders' interesse for urban kultur og hans evne til å transformere hverdagslige materialer til evokative kunstverk.

    Black Is a Color (1967): Dette banebrytende maleriet er en direkte respons på Ishmael Reeds kontroversielle artikkel om Black Arts Movement. Verkets dristige farger, fragmenterte billedspråk og selvsikre komposisjon formidler Saunders' engasjement for å utfordre rasemessige stereotyper og fremme en mer inkluderende forståelse av kunst.

    Saunders' malerier har blitt stilt ut omfattende gjennom hele hans karriere, inkludert separatutstillinger ved Terry Dintenfass Gallery i New York, San Francisco Museum of Modern Art, Pennsylvania Academy of Fine Arts, og en rekke andre gallerier og museer over hele USA og Europa. Hans arbeid har også vært inkludert i grupputstillinger ved institusjoner som Whitney Museum of American Art og Museum of Contemporary Art, Los Angeles.

    Ettermæle og historisk betydning

    Raymond Saunders' bidrag til amerikansk kunst er mangefasettert og varig. Han var en pioner innen assemblage-maleri, der han demonstrerte en innovativ metode for å kombinere funne gjenstander med ekspressive penselstrøk og fargepartier. Hans arbeid utfordret konvensjonelle forestillinger om kunstnerisk representasjon og tvang betrakteren til å revurdere sine antakelser om motiv, komposisjon og mening.

    Saunders' engasjement i spørsmål knyttet til identitet og rase – særlig hans tekst fra 1967, Black Is a Color – gjorde ham til en betydningsfull stemme i Black Arts Movement. Hans insistering på å skille identitet fra kunstnerisk produksjon – et kjerneelement i hans filosofi – gir kraftig gjenklang selv i dag, og oppfordrer oss til å anerkjenne den enorme kompleksiteten i kunstnerisk skapelse hinsides forenklede merkelapper.

    Utover sine individuelle prestasjoner har Saunders' arbeid hatt en varig innvirkning på etterfølgende generasjoner av kunstnere. Hans nitidige observasjon, innovative bruk av materialer og hans vilje til å utfordre etablerte normer innen kunsten har inspirert utallige kunstnere til å utforske nye muligheter i sin egen praksis. Raymond Saunders' ettermæle er preget av kunstnerisk innovasjon, intellektuell strenghet og en urokkelig forpliktelse til sosial rettferdighet – et vitnesbyrd om kunstens kraft til å forme vår forståelse av verden.

    Museum

    Culturgest - Fundação Caixa Geral de Depósitos

    Utstilt i Lisboa, Portugal

    Et fyrtårn for samtidskunst: Culturgest – Lisbons pulserende hjerte

    Dypt forankret i Lisbons historiske kjerne, er ikke Culturgest bare et museum; det er et oppslukende økosystem der kunstneriske grenser viskes ut og kreativ energi pulserende med en ubestridelig vitalitet. Institusjonen ble grunnlagt av Caixa Geral de Depósitos (CGD) i 1983, og har siden utviklet seg langt forbi sitt opprinnelige formål som et depot for kunst. Den har blomstret til å bli et dynamisk kulturelt knutepunkt som hyller bredden i det samtidige uttrykket – fra den dramatiske kraften i scenekunsten og musikkens gripende resonans, til de tankevekkende narrativene vevd inn i visuelle installasjoner og filmens fortryllende verden. Culturgest står som et vitnesbyrd om Portugals engasjement for kunstnerisk berikelse, og fremmer et miljø preget av eksperimentering, dialog og, til syvende og sist, inspirasjon som strekker seg langt utover landets egne grenser.

    Historien om Culturgest er uadskillelig knyttet til visjonen til Caixa Geral de Depósitos – en arv rotfestet i troen på at kulturelle investeringer ikke bare er filantropi, men fundamentale for samfunnets fremgang. Opprinnelig tenkt som en plattform for å vise frem fremvoksende portugisiske kunstnere, utvidet samlingen raskt sitt omfang. Den omfavnet ikke bare nasjonale talenter, men også betydningsfulle verk fra Brasil, Mosambik, Angola og Kapp Verde, noe som gjenspeiler en bevisst satsing på å feire lusofon kreativitet i alle dens mangfoldige former. I dag, med en stolt samling på omtrent 1 800 verk – som inkluderer maleri, skulptur, fotografi, video, installasjon og grafikk – er samlingen en rik vev av kunstneriske stemmer, møysommelig kuratert og presentert i et rom designet for å nære både estetisk verdsettelse og kritisk refleksjon.

    Arkitektonisk harmoni: Et rom skapt for dialog

    Selv om de nøyaktige detaljene rundt bygningens opprinnelige arkitektoniske utforming forblir noe beskjedne i offentlig tilgjengelig informasjon, er det forstått at Culturgests struktur representerer en bevisst og gjennomtenkt respons på det kunstneriske miljøet på innsiden. Snarere enn å kun fungere som en beholder for kunst, er bygningen utformet som en integrert del av selve opplevelsen – et rom skapt med sømløs funksjonalitet og en dyp forståelse for sin urbane kontekst. Arkitekturens lavmælte eleganse lar selve kunstverket innta hovedscenen, noe som fremmer en harmonisk dialog mellom form og innhold; det er et sted som føles både inviterende tilgjengelig og dypt inspirerende, og som oppmuntrer besøkende til å gå i dyp dialog med kunsten som vises og forestillingene som utspiller seg innenfor dets vegger.

    Bygningens design legemliggjør en ånd av åpenhet og inkludering, som speiler Culturgests bredere forpliktelse til å fremme mangfoldige stemmer og perspektiver. Det er et rom som aktivt søker å bryte ned tradisjonelle barrierer mellom ulike disipliner, og skaper et miljø der visuell kunst, musikk, teater og film kan konvergere og berike hverandre. Den nøye vurderingen av lys, akustikk og romlig flyt bidrar betydelig til den overordnede atmosfæren i Culturgest, og sikrer at hvert møte med kunsten er både minneverdig og meningsfullt.

    Et mangefasettert program: Utover den statiske utstillingen

    Det som virkelig skiller Culturgest fra konvensjonelle museer, er det bemerkelsesverdige mangfoldet i programmet – en forpliktelse som strekker seg langt utover tradisjonelle, statiske utstillinger. Institusjonens kalender er konstant fylt med et levende utvalg av hendelser som viser bredden i kunstneriske uttrykk i alle sine former. Regelmessige teaterproduksjoner, fengslende danseforestillinger og live konserter gir publikum uforglemmelige opplevelser som flytter grensene for kunstnerisk innovasjon. Videre er Culturgest vertskap for filmfestivaler, visninger av uavhengig film og retrospektiver som feirer filmhistoriske mesterverk – noe som betjener et bredt spekter av smaker og interesser.

    Fremtredende kunstnere som ofte stilles ut på Culturgest inkluderer Luísa Correia Pereira, hvis evokative malerier ofte utforsker temaer som identitet og minne; Júlia Ventura, kjent for sin gripende fotografi som dykker ned i sensualitetens og representasjonens kompleksitet; og Fernando Alvim, en kraftfull samtidskunstner fra Afrika som forener tradisjonelle motiver med moderne teknikker for å adressere spørsmål om sosial rettferdighet. Dette er bare noen få eksempler på de mangfoldige stemmene som feires innenfor Culturgests vegger – et bevis på dets dedikasjon til å vise frem både etablerte mestre og nye talenter.

    En arv av lusofon kreativitet

    Culturgests engasjement strekker seg utover det å bare stille ut kunst; institusjonen er en aktiv forkjemper for studiet, fremmingen og kurateringen av sine egne samlinger. Samlingens fokus på portugisisk kunstnerskap, side om side med betydelige verk fra Brasil, Mosambik, Angola og Kapp Verde, understreker en bevisst innsats for å bevare og feire den lusofone kreativiteten – en arv som fortsetter å utvikle seg gjennom pågående utstillinger, forskningsinitiativer og samfunnsengasjement. Institusjonens dedikasjon til å fremme dialog mellom kunstnere og publikum sikrer at Culturgest forblir en vital kraft i det kulturelle landskapet i Lisboa og langt utenfor.

    Les mer her

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Ouve-me

    wahooart.com/no/art/download/helena-almeida-ouve-me-D7EEEQ-en/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Almeida, Helena. Ouve-me. 1979, Culturgest - Fundação Caixa Geral de Depósitos. https://wahooart.com/no/art/helena-almeida-ouve-me-D7EEEQ-en/
    APA
    Almeida, Helena (1979). Ouve-me [Painting]. Culturgest - Fundação Caixa Geral de Depósitos. https://wahooart.com/no/art/helena-almeida-ouve-me-D7EEEQ-en/
    Chicago
    Helena Almeida. Ouve-me. 1979. Culturgest - Fundação Caixa Geral de Depósitos. https://wahooart.com/no/art/helena-almeida-ouve-me-D7EEEQ-en/
    Harvard
    Almeida, Helena (1979) Ouve-me. Culturgest - Fundação Caixa Geral de Depósitos. Available at: https://wahooart.com/no/art/helena-almeida-ouve-me-D7EEEQ-en/

    Se nøye etter

    Ouve-me — Helena Almeida

    Se nærmere etter

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Vår katalog klassifiserer dette verket under: identity, silence, mouths. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    4. Se tilbake på Black exit (1982), tidligere i denne guiden. Nevn to ting den har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    5. Conceptual Art: Work where the idea matters more than the object — sometimes there is barely an object at all. Hvor kan du se dette i dette verket?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk fakta fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.