Papirformat

Veiledning for studentkunst

Dew Breaker

Navn Klasse Dato

ellen gallagher, Dew Breaker (2015), La Biennale di Venezia. Gjengitt i illustrasjonsøyemed; alle rettigheter forbeholdt rettighetshaver.

Fakta om verket

Kunstner
ellen gallagher wahooart.com/no/artists/ellen-gallagher/
Kunstnerens levetid
1965 – ?
Malt
2015
Medium
Acrylic On Canvas
Bevegelse
Contemporary Abstract Expressionism
Arrangert på
La Biennale di Venezia wahooart.com/no/museums/la-biennale-di-venezia-venezia_no/
Artistic Style
Figurative, Surreal
Influences
Glissant, Stinson
Notable Elements
Fish, Creole themes
Subject/Theme
Atlantic Ocean, Myth

I sammenheng med

Dew Breaker — ellen gallagher

Når ble dette malt?

  1. 1960
  2. 1970
  3. 1980
  4. 1990
  5. 2000
  6. 2010

Skyggelagt: livsløpet til ellen gallagher (1965–?) ▲ dette verket, 2015

Lignende verk

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: wahooart.com/no/art/similar/ellen-gallagher-dew-breaker-D4MSTR-en/

Fargepalett

Målt ut fra bilde

    Hovedfarge

    Putty #cfcfcd

    Lagret palett

    • #CFCFCD
    • #67706D
    • #A4A7A2
    • #79898A
    Palett
    Neutrals Den dominerende fargefamilien i bildet.
    Navn på hovedfarge
    Putty
    Metning
    Monochromatic Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Gentle Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Discordant Palette Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Brilliant Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Muted Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Om dette kunstverket

    Dew Breaker — ellen gallagher

    Ellen Gallagher’s “Dew Breaker”: A Submerged Myth of Regeneration

    Ellen Gallagher's "Dew Breaker," painted in 2015, isn’t merely a depiction of marine life; it’s an immersive exploration of memory, diaspora, and the enduring power of myth. This large-scale canvas, dominated by swirling blues and punctuated by a vibrant array of fish rendered with both meticulous detail and a palpable sense of movement, invites viewers into a world simultaneously familiar and profoundly strange. Gallagher, born in Providence, Rhode Island, to a Cape Verdean father and Irish Catholic mother, draws heavily on her own complex heritage and the rich cultural tapestry of the Caribbean—particularly the writings of Edouard Glissant and the poetic traditions of figures like Aime Cesaire—to construct this compelling visual narrative.

    The painting’s technique is a masterful blend of observation and invention. Gallagher's early experience studying migratory snail patterns, documented during her time aboard an oceanic research vessel, informs the precise rendering of each fish, capturing their individual forms with remarkable accuracy. However, these detailed studies are then layered with a looser, more expressive brushwork, creating a dynamic sense of depth and movement. The blues aren’t uniform; they shift and shimmer, suggesting both the vastness of the ocean and the murky depths where forgotten histories reside. The use of a white frame further isolates the artwork, emphasizing its contained world and drawing attention to the intricate details within.

    Echoes of Drexciya: Myth and Submerged Worlds

    Gallagher’s artistic vision is inextricably linked to the mythology of Drexciya, a fictional underwater city created by Detroit techno producer James Stinson and Gerald Donald. This submerged metropolis, conceived as a refuge for descendants of enslaved Africans who gave birth while being forcibly transported across the Atlantic, embodies themes of regeneration, resilience, and the possibility of creating new worlds from the remnants of the past. “Dew Breaker” functions as a visual manifestation of this myth—a dreamscape populated by creatures both familiar and fantastical, hinting at a hidden civilization thriving beneath the waves.

    The title itself, "Dew Breaker," suggests an act of breaking through, of revealing something previously obscured. It evokes images of sunlight piercing through the water’s surface, illuminating the mysteries below. The fish themselves can be interpreted as symbolic representations of these submerged communities—each individual a testament to the enduring spirit of those who were lost and forgotten.

    Symbolism and the Language of the Deep

    Beyond its mythological context, “Dew Breaker” is rich in symbolic imagery. The sheer number of fish suggests abundance, but also perhaps an overwhelming sense of history—a teeming population carrying the weight of generations past. The varying sizes and positions of the fish create a complex visual hierarchy, mirroring the intricate relationships within the Drexciya mythos. Furthermore, Gallagher’s frequent use of ruled penmanship paper as a background element subtly references the textual, grounding the fantastical imagery in a tangible, historical context.

    The painting's overall effect is one of melancholic beauty—a quiet meditation on loss, memory, and the enduring power of myth to shape our understanding of ourselves and our place in the world. It’s a work that rewards repeated viewing, revealing new layers of meaning with each encounter.

    A Legacy of Exploration

    Ellen Gallagher's body of work consistently challenges conventional notions of representation, blending personal history with broader social and political concerns. Her exploration of themes like race, identity, and the legacy of colonialism resonates deeply within contemporary art discourse. “Dew Breaker” stands as a powerful testament to her unique artistic vision—a captivating invitation to delve into the submerged worlds of myth and memory.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    ellen gallagher

    Født i Providence, United States of America

    The Layered Identities of Ellen Gallagher

    Born in Providence, Rhode Island, on December 16, 1965, Ellen Gallagher has emerged as a profound voice in contemporary American art, weaving together the complexities of race, identity, and social structure through a masterful command of multimedia. Her heritage, a rich tapestry of Cape Verdean and Caucasian Irish Catholic roots, serves as a foundational element in her exploration of the "ordering principles" that society imposes upon the individual. Gallagher’s journey into the heart of visual expression began not with paint, but with words; her early studies in writing at Oberlin College provided her with a linguistic framework that would later inform the repetitive, rhythmic, and almost poetic structures found in her visual compositions.

    The evolution of her practice is marked by a rigorous academic and experimental pursuit. After attending Studio 70 in Kentucky, she earned her degree in Fine Arts from the School of the Museum of Fine Arts in Boston in 1992, later refining her craft at the prestigious Skowhegan School of Painting and Sculpture in Maine. During her formative years in Boston, she became deeply embedded in the vibrant intellectual atmosphere of the Darkroom Collective, serving as their art coordinator. This period of intense creative exchange, surrounded by poets and thinkers, helped shape her ability to blend formalist aesthetics with deep, socio-political commentary.

    Technique and the Architecture of Memory

    Gallagher’s work is celebrated for its breathtaking technical complexity, often blurring the lines between painting, collage, and printmaking. She possesses a unique ability to manipulate media to challenge the viewer's perception of reality. Her most iconic contributions to the art world are her monumental, grid-like collages—works that function as both intricate mosaics and profound social critiques. In masterpieces such as Exelento (2004), Afrylic (2004), and Deluxe (2005), she meticulously deconstructs and reassembles fragments of media, often repurposing advertisements from African American-focused publications like Ebony, Sepia, and Our World.

    The physical construction of these pieces is an arduous labor of love, involving a sophisticated array of techniques:

    Photogravure and Silkscreen: Used to layer imagery with precision and depth.

    Spit-bite and Offset Lithography: Employed to create tonal variations and textures that mimic the grain of historical print media.

    Collage and Scratching: Physical interventions that disrupt the surface, symbolizing the fracturing of identity and the reclaiming of narrative.

    Hand-building: A tactile approach that gives each piece a sculptural, presence-filled quality.

    Each large-scale work can consist of more than sixty individual prints, meticulously arranged to create a larger, cohesive whole. This method allows her to address the repetitive nature of stereotypes while simultaneously creating a formalist beauty that draws the eye into a labyrinth of detail.

    Influences and Lasting Significance

    The aesthetic language of Ellen Gallagher is a dialogue between disparate influences. From the minimalist rigor of Agnes Martin, she draws a sense of discipline and structural repetition, while the stream-of-consciousness, repetitive writings of Gertrude Stein inform her approach to layering meaning and disrupting linear thought. Her work also reflects the impact of contemporary peers such as Kiki Smith, Ann Hamilton, and Laylah Ali, contributing to a broader movement that seeks to interrogate the gaze and the politics of representation.

    Ultimately, Gallagher’s significance lies in her ability to transform the ephemeral—the scraps of magazines, the fleeting advertisements, the discarded fragments of pop culture—into enduring monuments of historical reflection. By repurposing the very tools used to propagate racial stereotypes, she reclaims them, turning the "ordering principles" of society into a site of resistance and profound beauty. Her work remains a vital touchstone in contemporary art, challenging us to look closer at the layers that constitute our shared human experience.

    Museum

    La Biennale di Venezia

    Utstilt på Venezia, Italy

    La Biennale di Venezia: Mellom Verdenes Suspensjon – En Kunstnerisk Reise

    Venezia, et navn som hvisker om romantikk, kunstneri og en varig arv, rommer i sine labyrintiske kanaler en hemmelighet – en pulserende kilde til samtids kreativitet. La Biennale di Venezia er ikke bare en kunstudstilling; det er en ekspansiv, fordybende opplevelse, en kaleidoskopisk reise gjennom disipliner som spenner fra malerpenselens delikate penselstrøk til ytelseskonstens provoserende dybder, arkitektur og det stadig utviklende landskapet av digital media. Grunnlagt i 1895 som en feiring av Venedigs uovertrufne håndverk – den skimrende glassblåsingen, intrikate blondevevingen og mesterlige skipbyggingen – utviklet den seg raskt til en dristig plattform for kunstnerisk innovasjon, omfavnet modernismen og ble til slutt en avgjørende katalysator for endring. I dag står La Biennale som et bevis på denne utviklingen, stadig klar mellom Venedigs eldgamle prakt og avantgardens dristige eksperimentering, og inviterer besøkende på en dyp utforskning av menneskelig uttrykk og kulturell utveksling.

    Giardini Venezia: Nasjoners Teppe

    I hjertet av denne ekstraordinære begivenheten ligger Giardini Venezia, et stort parkområde som er forvandlet til et friluftsmuseum og et kraftig symbol på internasjonal samarbeid. Tretti ikoniske nasjonalpaviljonger, hver nøye utformet av sin respektive nasjon, punkterer dette landskapet som juveler i en krone. Disse er ikke bare bygninger; de er nøye utformede rom – intime atelierer som gjenspeiler den stille kontemplasjonen til en mesterhåndverker, storslåtte haller som utstråler statsdiplomatiske former eller slående arkitektoniske utsagn som dristig erklærer en nasjons kunstneriske identitet. En spasertur gjennom Giardini Venezia er en visuell dialog mellom kulturer og kunstbevegelser, en mulighet til å være vitne til ekko av århundregamle tradisjoner sammen med de livlige uttrykkene for moderne estetikk. Kontrasten mellom Italias overdådige barokkfasader og Japans slående moderne design, eller Spanias høytidelige prakt i kontrast til Tysklands engasjement for innovasjon, skaper et uventet harmonisk teppe. Palazzo Fortuny, som ligger innenfor dette utstrekket, er et fantastisk bevis på venetiansk kunstneri; dets nøye restaurerte fresker – omhyggelig bevart gjennom generasjoner – skildrer scener fra veneziansk liv med bemerkelsesverdig detalj og vitalitet, mens de intrikate geometriske mønstrene i gulvet, som speiler japansk estetikk, skaper en uventet harmoni sammen med Canalettos mesterlige penselstrøk. Denne bevisste sammensmeltingen av påvirkninger sier mye om La Biennales forpliktelse til å fremme dialog og feire konvergensen av ulike kunstneriske tradisjoner.

    Arsenale: Der Industri Møter Fantasi

    Utover den rolige skjønnheten i Giardini Venezia møter man transformasjonskraften i Arsenale Venezia – et rom som legemliggjør innovasjonens ånd. Opprinnelig en travel marineverft – en vital arterie for Venedigs maritime dominans og en hjørnestein i dets økonomiske velstand – har dette industrielle hjerte blitt gjenfødt som en dynamisk hub der monumentale arkitektoniske ruiner eksisterer side om side med banebrytende samtidsinstallasjoner. Arsenales enorme størrelse muliggjør virkelig fordybende opplevelser, og inviterer besøkende til å vandre gjennom store haller dekorert med kanaler og utforske rom som er gjenbrukt som omgivelser for kunstneriske prosjekter i stor skala. Sale d'Armi (våpenhallen) og Corderie (tauverkstedene), med sine høye tak og eksponerte murstein – rester av en svunnen tid – tjener som lerret for ambisiøse prosjekter som undersøker forholdet mellom historie, industri og kreativitet; kunstnere bruker disse rå industrielle rommene til å utfordre våre oppfatninger og skape installasjoner som er både visuelt slående og konseptuelt dype. Arsenale er ikke bare et utstillingsrom; det er en kraftig påminnelse om Venedigs varige arv som innovatør, en by som alltid har omfavnet potensialet for transformasjon.

    En Arv av Kunstnerisk Dialog

    Gjennom sin illustrerte historie har La Biennale konsekvent tjent som en avgjørende kraft i å forme kunsttrender. Showet i 1964 markerte et vendepunkt, og introduserte Pop Art til det internasjonale scenen og etablerte Venezia fast som et viktig knutepunkt for avantgardebevegelser. Harald Szeemanns banebrytende Biennale i 1980 fremhevet konseptkunst og ytelsesstykker, utfordret konvensjonelle forestillinger om kunstnerisk uttrykk og presset grensene for hva som kunne betraktes som "kunst". Mer nylig har La Biennale prioritert å styrke marginaliserte stemmer og ta tak i presserende globale spørsmål – fra klimaendringer til migrasjonsrettigheter – noe som gjenspeiler en forpliktelse til sosialt ansvar innen kunstens rike. Utstillinger som Samson Kambalus "Nyau Cinema", som blander film og fotografi for å utforske afrikansk arv, eller Antje Ehmann & Harun Farockis samarbeidsfilmer som undersøker temaer som arbeid, politikk og bilde manipulasjon, eksemplifiserer denne dedikasjonen til kunstnerisk dialog og samfunnsmessig refleksjon. Disse utstillingene er ikke bare visninger; de er nøye kuraterte samtaler som inviterer seerne til å engasjere seg med komplekse ideer og perspektiver, og fremmer kritisk undersøkelse og fremmer en dypere forståelse av verden rundt oss.

    Ekkos Gjennom Tiden: Fra Canaletto til Samtidens Visjonærer

    Å utforske La Biennales arv avslører en fascinerende utvikling, som speiler bredere skift i kunstnerisk praksis og kulturell bevissthet. Fra den tidlige omfavnelsen av venetiansk håndverk til den dristige eksperimenteringen med Pop Art og konseptkunst har Biennalen konsekvent fremhevet innovasjon og utfordret etablerte normer. Giovanni Antonio Canalettos "Nattlig feiring utenfor kirken San Pietro di Castello (også kjent som La Vigilia de San Pietro)", som fanger en livlig veneziansk nattelivscene med bemerkelsesverdig detalj – et vitnesbyrd om Canalettos beherskelse av vedutamaleri – gir et innblikk i Venedigs rike kunstneriske arv. Tilsvarende demonstrerer Herman Armour Websters "La Casa di Mario", som utforsker temaer som minne og identitet innenfor konteksten av Venedigs arkitektoniske landskap, Biennales varige forpliktelse til å undersøke den menneskelige erfaring gjennom kunst. Museets pågående dedikasjon til å vise både etablerte mestere og nye stemmer sikrer at La Biennale forblir en vital plattform for kunstnerisk oppdagelse og kritisk engasjement, og fortsetter sin rolle som et fyrtårn for kreativitet og kulturell utveksling for generasjoner fremover.

    Her kan du lese mer

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Dew Breaker

    wahooart.com/no/art/download/ellen-gallagher-dew-breaker-D4MSTR-en/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    gallagher, ellen. Dew Breaker. 2015, La Biennale di Venezia. https://wahooart.com/no/art/ellen-gallagher-dew-breaker-D4MSTR-en/
    APA
    gallagher, ellen (2015). Dew Breaker [Painting]. La Biennale di Venezia. https://wahooart.com/no/art/ellen-gallagher-dew-breaker-D4MSTR-en/
    Chicago
    ellen gallagher. Dew Breaker. 2015. La Biennale di Venezia. https://wahooart.com/no/art/ellen-gallagher-dew-breaker-D4MSTR-en/
    Harvard
    gallagher, ellen (2015) Dew Breaker. La Biennale di Venezia. Available at: https://wahooart.com/no/art/ellen-gallagher-dew-breaker-D4MSTR-en/

    Se nærmere etter

    Dew Breaker — ellen gallagher

    Se nærmere på detaljene

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Vår katalog klassifiserer dette verket under: caribbean, atlantis, migration. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    4. Se tilbake på Dew Breaker (2015), tidligere i denne guiden. Nevn to ting det har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    5. ellen gallagher var omtrent 50 da dette ble laget. Hva i verket bærer preg av å være skapt av en kunstner i den fasen?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk informasjonen fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.

    Kunstquiz

    Dew Breaker — ellen gallagher

    Hvor godt kjenner du dette kunstverket?

    Marker ett svar for hvert av de 5 spørsmålene nedenfor. Hvert spørsmål har nøyaktig ett riktig svar.

    1. 1. What is Ellen Gallagher primarily known for in her artistic practice?

      • A Landscapes of the American West
      • B Complex, layered paintings often referencing literary sources and Caribbean culture.
      • C Abstract sculptures exploring geometric forms.
    2. 2. The title 'Dew Breaker' alludes to which of the following concepts?

      • A A specific type of fish found in the Atlantic Ocean.
      • B A mythical underwater city inspired by African diaspora mythology and regeneration.
      • C A technique Gallagher uses for applying paint to her canvases.
    3. 3. Which literary influence is most prominently cited in Ellen Gallagher's work, as described in the text?

      • A William Faulkner
      • B Edouard Glissant and Caribbean poetry.
      • C James Joyce.
    4. 4. The painting 'Dew Breaker' features a predominantly blue color palette. What effect does this primarily create?

      • A A sense of warmth and vibrancy.
      • B An underwater, dreamlike atmosphere.
      • C Sharp contrast with the white frame.
    5. 5. Ellen Gallagher's background includes a mixed-race heritage. What is her father’s ethnic origin?

      • A Irish
      • B Cape Verdean
      • C German

    Min poengsum: ____ av 5

    Fasit — til læreren

    Dette starter en ny side i utskriften, slik at den enkelt kan utelates fra kopiene.

    1A · 2B · 3B · 4B · 5B