Papir

Veiledning for studentkunst

At the Coffee Table

Navn Klasse Dato

Edvard Munch, At the Coffee Table (1883). Felleseie.

Fakta om verket

Kunstner
Edvard Munch wahooart.com/no/artists/edvard-munch_no/
Kunstnerens datoer
1863 – 1944
Malt
1883
Medium
Oil On Canvas
Opprinnelig størrelse
45 x 77 cm
Bevegelse
Impressionism Painters working fast and outdoors to catch how light actually looked at one moment, rather than finishing smoothly in a studio.
Periode
19th Century
Artistic style
Realism
Notable elements
Two people, cups, potted plants, vase
Subject or theme
Quiet moments of everyday life and intimacy

I sammenheng

At the Coffee Table — Edvard Munch

Hvor stor er den?

Originalen måler 45 × 77 cm (høyde × bredde), vist her ved siden av en voksen person med gjennomsnittlig høyde.

Når ble dette malt?

  1. 1860
  2. 1870
  3. 1880
  4. 1890
  5. 1900
  6. 1910
  7. 1920
  8. 1930
  9. 1940

Skyggelagt: livsløpet til Edvard Munch (1863–1944) ▲ dette verket, 1883

Sammenlign med

  • Skrik, 1893 wahooart.com/no/art/edvard-munch-skrik-8XXU48-no/
  • Melankoli, 1894 wahooart.com/no/art/edvard-munch-melankoli-8XXU3N-no/
  • Madonna, 1894 wahooart.com/no/art/edvard-munch-madonna-8YDETZ-no/

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: wahooart.com/no/art/similar/edvard-munch-at-the-coffee-table-8XXU56-en/

Farger

Målt ut fra bildet

    Hovedfarge

    Phthalo Green #2a2d36

    Katalogisert palett

    • #2A2D36
    • #664A4A
    • #7D7678
    • #A5A3A8
    Hovedfargenavn
    Phthalo Green
    Intensitet
    Monochromatic Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Balanced Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Discordant Palette Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Shadow Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Subtle Color Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Om dette kunstverket

    At the Coffee Table — Edvard Munch

    A Quietude Captured in Oil

    In the quiet corners of art history, there exist moments that transcend the mere depiction of reality to touch upon the very essence of human connection. Edvard Munch’s 1883 masterpiece, At the Coffee Table, is one such profound encounter. At first glance, the painting presents a scene of domestic tranquility: two figures seated intimately around a table, perhaps sharing a silent thought or a gentle conversation over tea. The composition is anchored by the presence of an older man, distinguished by his glasses, and a younger woman, their proximity suggesting a shared history and a comfortable, unspoken bond. Through the medium of oil on canvas, Munch employs a delicate touch that belies his later reputation as the master of existential dread, instead offering us a window into the soft, rhythmic pulse of everyday life.

    The technique employed in this early work reveals an artist deeply engaged with the nuances of Realism and the burgeoning influences of Impressionism. Munch’s brushwork is deliberate yet fluid, capturing the way light interacts with the porcelain of the cups and the organic textures of the scattered greenery. The inclusion of potted plants and a central vase does more than merely decorate the room; it breathes life into the setting, creating a lush, indoor garden that frames the human subjects. This careful attention to detail—the way a shadow falls across the table or how a leaf catches the light—demonstrates Munch's ability to find extraordinary beauty within the most mundane of arrangements.

    The Symbolism of Connection and Solitude

    While many recognize Munch for the visceral screams of his later Expressionist period, At the Coffee Table invites us to explore a different facet of his psychological depth. Here, the symbolism is found in the spaces between the subjects. The two cups, placed with careful symmetry before each person, act as silent witnesses to their shared moment. There is a palpable sense of intimacy, yet there is also a subtle, haunting quality to the stillness—a characteristic hallmark of Munch’s oeuvre. Even in this peaceful setting, one can sense the underlying themes of mortality and the fleeting nature of time that would later dominate his work. The greenery surrounding them serves as a poignant reminder of life's persistence amidst the quietude of human existence.

    For the discerning collector or interior designer, this piece offers a unique emotional resonance. It does not demand attention through loud colors or jarring movements; rather, it commands the room through its ability to foster contemplation. It is an ideal selection for spaces designed for reflection, such as a library, a study, or a sophisticated lounge. A high-quality reproduction of this work brings with it a sense of historical weight and a refined aesthetic that complements both classical and contemporary decor. To hang At the Coffee Table is to invite a piece of Norwegian soul into one's home—a reminder that even in our fast-paced, modern world, there is profound value in the slow, quiet moments of connection.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Edvard Munch

    Født i Ådalsbruk, Sverige

    Et liv i skyggenes rike: Edvard Munchs verden

    Edvard Munch, født i 1863 under de barske landskapene i Norge, ble en kunstner hvis verk kom til å symbolisere angst og emosjonell uro i den moderne æra. Hans liv, dypt preget av tap og en gjennomgripende melankoli, var kilden til hans uttrykksfulle kunst. Fra en barndom skyggelagt av tidlig død – moren og søsteren bukket under for tuberkulose – utviklet Munch en hjemsøkende besettelse med dødelighet, sykdom og menneskelig eksistens’ skrøpelighet. Disse opplevelsene var ikke bare biografiske detaljer; de ble selve kjernen i hans kunstneriske visjon, som drev en ustoppelig utforskning av det indre landskapet av frykt, sorg og lengsel. Farens strenge religiøse overbevisninger og Munchs egne kamper med psykisk sykdom bidro ytterligere til en følelse av uro som gjennomsyret hans verden, formet ikke bare hans personlige liv, men også det symbolske språket i maleriene hans. Han skildret ikke bare scener; han eksternaliserte en indre tilstand, oversatte psykisk nød til visuell form.

    Fra tidlig trening til sjelens maleri

    Munchs kunstneriske reise begynte med formell utdannelse ved Royal School of Art and Design i Kristiania (Oslo), men det var møtet med bohemske kretser og Hans Jægers nihilistiske filosofi som virkelig tente hans kreative ild. Jæger oppmuntret Munch til å forlate konvensjonelle akademiske stilarter og heller fordype seg i dybden av sin egen subjektive erfaring, et konsept han kalte “sjelens maleri”. Dette vendepunktet markerte begynnelsen på Munchs særegne stil – preget av rå følelser, forvrengte former og en forkastelse av naturalistisk fremstilling. Hans reiser til Paris på 1890-tallet eksponerte ham for den spirende postimpresjonistiske bevegelsen, hvor han absorberte innflytelser fra kunstnere som Paul Gauguin, Vincent van Gogh og Henri de Toulouse-Lautrec. Den dristige bruken av farge, uttrykksfulle penselstrøk og psykologiske intensitet hos disse mestrene resonerte dypt med Munchs egne kunstneriske tilbøyeligheter. Han imiterte ikke bare deres teknikker; han syntetiserte dem til noe unikt sitt eget – et visuelt språk som var i stand til å formidle de dypeste og mest urovekkende menneskelige følelsene. Hans tid i Berlin viste seg også avgjørende, da han kom i kontakt med dramatikeren August Strindberg, hvis utforskning av psykologiske temaer ytterligere drev Munchs kunstneriske undersøkelser.

    Ikoniske visjoner: Hovedverk og deres symbolske vekt

    Munchs oeuvre er befolket av bilder som har blitt dypt inngrodd i den kollektive bevisstheten. The Scream, kanskje hans mest ikoniske verk, overskrider sin status som et maleri for å bli et universelt symbol på eksistensiell angst. Det virvlende, flammende landskapet og figurens forvridde ansikt legemliggjør et primitivt skrik mot universets likegyldighet. Madonna, et kontroversielt og dypt personlig stykke, utforsker temaer som seksualitet, moderskap og dødelighet med urovekkende åpenhet. Gjentakende motiver som The Sick Child – inspirert av tapet av søsteren Sophie – fungerer som hjerteskjærende påminnelser om Munchs barndomstraume og det allestedsnærværende spøkelset av døden. Melancholy I & II, kraftige fremstillinger av dyp tristhet og isolasjon, avslører en sårbarhet som er både dypt personlig og universelt relatert. Disse verkene er ikke bare representasjoner av ytre virkelighet; de er vinduer inn i kunstnerens sjel, som tilbyr seerne et nådeløst blikk på menneskesinnets mørkeste kroker. Munch hadde ikke til hensikt å skape vakre bilder; han søkte å formidle sannhet – selv om den sannheten var smertefull og urovekkende.

    En varig arv: Historisk betydning og vedvarende innflytelse

    Edvard Munchs bidrag til moderne kunst er umålelig. Han står som en sentral figur i utviklingen av ekspresjonismen, og banet vei for kunstnere som prioriterte subjektiv følelse over objektiv fremstilling. Hans nådeløse utforskning av universelle menneskelige opplevelser – kjærlighet, tap, angst og død – fortsetter å resonere med publikum i dag, og befester hans plass som en av de mest innflytelsesrike og varige figurene i kunsthistorien. Hans arbeid påvirket dypt etterfølgende generasjoner av kunstnere, og påvirket bevegelser som tysk ekspresjonisme og utover. Han våget å konfrontere menneskets mørkere sider, utfordret konvensjonelle forestillinger om skjønnhet og kunstnerisk fremstilling. Selv etter at han oppnådde berømmelse og anerkjennelse – kulminerende i etableringen av Munch-museet i Oslo – forble hans personlige liv turbulent, preget av perioder med psykisk ustabilitet og isolasjon. Likevel fortsatte han å skape gjennom alt dette, og etterlot seg et verk som fortsetter å provosere, utfordre og inspirere. Munchs arv handler ikke bare om maleriene i seg selv; det handler om motet til å konfrontere kompleksiteten i menneskelig eksistens og oversette disse opplevelsene til kunst som snakker til de dypeste delene av vårt vesen.

    Les mer her

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for At the Coffee Table

    wahooart.com/no/art/download/edvard-munch-at-the-coffee-table-8XXU56-en/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Munch, Edvard. At the Coffee Table. 1883, https://wahooart.com/no/art/edvard-munch-at-the-coffee-table-8XXU56-en/
    APA
    Munch, Edvard (1883). At the Coffee Table [Painting]. https://wahooart.com/no/art/edvard-munch-at-the-coffee-table-8XXU56-en/
    Chicago
    Edvard Munch. At the Coffee Table. 1883. https://wahooart.com/no/art/edvard-munch-at-the-coffee-table-8XXU56-en/
    Harvard
    Munch, Edvard (1883) At the Coffee Table. Available at: https://wahooart.com/no/art/edvard-munch-at-the-coffee-table-8XXU56-en/

    Se nøye etter

    At the Coffee Table — Edvard Munch

    Se nærmere etter

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Vår katalog klassifiserer dette verket under: man, woman, table. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    4. Se tilbake på Skrik (1893), tidligere i denne guiden. Nevn to ting den har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    5. Impressionism: Painters working fast and outdoors to catch how light actually looked at one moment, rather than finishing smoothly in a studio. Hvor kan du se dette i dette verket?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk fakta fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.