Papir

Veiledning for studentkunst

Self-Portrait Spitbite White on Black

Navn Klasse Dato

Chuck Close, Self-Portrait Spitbite White on Black. Gjengitt i illustrasjonsøyemed; alle rettigheter forbeholdt rettighetshaver.

Fakta om verket

Kunstner
Chuck Close wahooart.com/no/artists/chuck-close_no/
Kunstnerens datoer
1940 – ?
Bevegelse
Contemporary Realism Living artists painting the real world with traditional skill, often from photographs as well as from life.

I sammenheng

Self-Portrait Spitbite White on Black — Chuck Close

Når kan dette ha blitt malt?

  1. 1940

Skyggelagt: livsløpet til Chuck Close (1940–?)

Dette opptaket har ikke et nøyaktig årstall registrert — basert på kunstnerens levetid og verkets stil, hvilket tiår vil du gjette på?

Sammenlign med

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: wahooart.com/no/art/similar/chuck-close-self-portrait-spitbite-white-on-black-A25PLX-en/

Farger

Målt ut fra bildet

    Hovedfarge

    Phthalo Green #252421

    Katalogisert palett

    • #252421
    • #6F7B88
    • #A3AFBC
    • #444C55
    Hovedfargenavn
    Phthalo Green
    Intensitet
    Monochromatic Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Bold Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Discordant Palette Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Deep_shadow Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Muted Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Chuck Close

    Født i Monroe, USA

    Et liv risset i detaljer: Chuck Closes verden

    Charles Thomas Close, født 5. juli 1940 i Monroe, Washington, og som gikk bort 19. august 2021 i Oceanside, New York, var en monumental skikkelse i den samtidige kunstverdenen. Hans reise, preget av både dyp kunstnerisk innovasjon og personlig motgang, redefinerende portrettkunsten for generasjoner. Fra tidlig alder møtte Close betydelige utfordringer – en nevromuskulær tilstand kombinert med dysleksi skapte hindringer som formet hans unike perspektiv. Disse vanskelighetene fostret en dyp observasjonsevne av verden rundt ham, en kvalitet som skulle bli sentral i hans kunstneriske virke. Barndommen ble ytterligere påvirket av familietragedier; tapet av hans far og morens sykdom inngav i ham en motstandskraft som speilet den nitidige dedikasjonen han senere brakte til kunsten sin. Tidlig eksponering for Jackson Pollocks drypp-malerier ved Seattle Art Museum viste seg å være avgjørende, og tente en lidenskap for å tøye kunstneriske grenser. Han fullførte sin formelle utdannelse ved University of Washington med en bachelorgrad i 1962, og fortsatte å foredle sine ferdigheter ved Yale University, hvor han mottok både en BFA (1963) og en MFA (1964). Et Fulbright-stipend førte ham deretter til Wiens Akademie der Bildenden Künste, noe som utvidet hans kunstneriske horisonter før han vendte tilbake til USA.

    Fra abstraksjon til hyperrealisme: En stilutvikling

    Closes kunstneriske bane startet med utforskninger innen abstrakt ekspresjonisme, men det var i slutten av 1960-årene at han la ut på stien som skulle definere hans karriere – fotorealismen. Ved å forkaste den gestale friheten i abstraksjonen, vendte Close seg mot fotografiet som sitt primære kildemateriale. Han hadde ikke som mål å bare kopiere et fotografi; i stedet utviklet han en intrikat prosess for oversettelse. Ved hjelp av et rutenett-system (grid) overførte han møysommelig fotografiske bilder til enorme lerreter, hvor han brøt ned bildet i håndterbare kvadrater og replikerte hver eneste detalj med ekstrem nøyaktighet ved bruk av akrylmaling og airbrush-teknikker. Denne metoden handlet ikke om feilfri reproduksjon, men snarere om å avdekke selve persepsjonens underliggende struktur. Hans tidlige portretter var monumentale i skala og konfronterte betrakteren med et nesten overveldende detaljnivå. Han vek ikke unna ufullkommenheter – blodsprunget øyne, sprukne kapillærer, porer og rynker ble alle gjengitt med urokkelig ærlighet. Denne vektleggingen av menneskelige skjønnhetsfeil var ikke en kritikk av skjønnhetsidealer, men snarere en utforskning av de iboende begrensningene i både fotografi og representasjon. Gjennom sin karriere utforsket han ulike medier, inkludert fingeravtrykksmønstre og fargetrykkprosesser, alltid på jakt etter nye måter å dekonstruere og gjenoppbygge bildet på.

    Innovasjon i møte med motgang: En arv smidd gjennom motstandskraft

    1970-tallet var vitne til Closes fremgang som en ledende skikkelse innen fotorealismen. Hans storskala portretter høstet bred anerkjennelse og etablerte ham som en kunstner som våget å utfordre konvensjonelle forestillinger om portrettkunst. Hans «fingeravtrykk-serie» demonstrerte en bemerkelsesverdig innovativ tilnærming til tekstur og abstraksjon; ved å bruke sine egne fingeravtrykk for å skape subtile gråtoner, transformerte han det personlige til det universelle. Men i 1988 tok Closes liv en dramatisk vending da han ble rammet av en okklusjon i en spinalarterie, noe som resulterte i lammelse fra halsen og ned. Denne knusende hendelsen kunne ha avsluttet karrieren hans, men i stedet drev den ham til å tilpasse seg og innovere ytterligere. Han fortsatte å male og utviklet nye teknikker som gjorde det mulig for ham å arbeide med begrenset bevegelighet – han malte til og med med munnen. Denne urokkelige dedikasjonen til håndverket er et vitnesbyrd om hans kunstneriske ånd og motstandskraft. Hans verk har blitt stilt ut omfattende over hele verden og finnes i prestisjetunge museumsamlinger som Art Institute ofhet Chicago, Museum of Modern Art (New York) og Tate Gallery (London).

    Innflytelse og varig betydning: En transformasjon av portrettkunsten

    Chuck Closes kunstneriske slektskap er komplekst. Selv om han i utgangspunktet ble inspirert av Pollocks ekspressive frihet, staket han til slutt sin egen vei, drevet av et ønske om å observere virkeligheten objektivt og gjenskape den med nitid presisjon. Han utfordret den tradisjonelle forståelsen av portrettet ved å bevege seg bort fra idealiserte fremstillinger mot en mer analytisk og objektiv tilnærming. Hans arbeid stilte spørsmål ved selve naturen av det å se og representere, og tvang betrakteren til å konfrontere persepsjonens mekanismer. Closes utforskning av skala, detalj og prosess hadde en dyp innvirkning på utviklingen av fotorealismen og samtidskunsten som helhet. Han demonstrerte at fotografi ikke bare var et verktøy for å fange virkeligheten, men også et medium for kunstnerisk tolkning og transformasjon. Hans innflytelse strekker seg utover maleriet; hans teknikker har resonert hos kunstnere innen ulike disipliner, fra skulptur til digitale medier. Bemerkelsesverdige verk som det slående svart-hvitt diptykonet av Barack Obama, det monumentale selvportrettet Big Self-Portrait, den pikselerte detaljrikdommen i Self-Portrait Spitbite White on Black, og kraftfulle portretter som Mark (Richard Serra) og Nat, står som varige vitnesbyrd om hans kunstneriske visjon. Chuck Closes ettermæle er ikke bare preget av teknisk mestring, men også av urokkelig utholdenhet, som viser at kunsten kan blomstre selv i møte med dyp motgang.

    En pågående dialog: Chuck Closes vedvarende relevans

    Fotorealismens pioner: Close forblir en sentral skikkelse i fotorealismens historie, og inspirerer generasjoner av kunstnere til å utforske grensene mellom fotografi og maleri.

    Teknisk innovasjon: Hans rutenett-system og innovative bruk av materialer studeres og etterlignes av kunstnere den dag i dag.

    Motstandskraft og tilpasning: Hans evne til å overvinne fysiske utfordringer og fortsette å skape kunst fungerer som et kraftfullt eksempel på menneskeåndens kapasitet for tilpasning.

    Utforskning av identitet og persepsjon: Hans portretter dykker ned i temaer som identitet, persepsjon og representasjon, noe som oppfordrer betrakteren til å stille spørsmål ved sin egen forståelse av virkeligheten.

    Til tross for kontroverser knyttet til anklager om trakassering senere i livet, er Chuck Closes kunstneriske bidrag ubestridelige. Han etterlater seg et livsverk som fortsetter å utfordre, provosere og inspirere, og befester sin plass som en av de viktigste kunstnerne i det 20. og 21. århundre. Hans kunst inviterer oss til å se nærmere – ikke bare på bildene han skapte, men også på oss selv og verden rundt oss.

    Les mer her

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Self-Portrait Spitbite White on Black

    wahooart.com/no/art/download/chuck-close-self-portrait-spitbite-white-on-black-A25PLX-en/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Close, Chuck. Self-Portrait Spitbite White on Black. n.d., https://wahooart.com/no/art/chuck-close-self-portrait-spitbite-white-on-black-A25PLX-en/
    APA
    Close, Chuck (n.d.). Self-Portrait Spitbite White on Black [Painting]. https://wahooart.com/no/art/chuck-close-self-portrait-spitbite-white-on-black-A25PLX-en/
    Chicago
    Chuck Close. Self-Portrait Spitbite White on Black. n.d. https://wahooart.com/no/art/chuck-close-self-portrait-spitbite-white-on-black-A25PLX-en/
    Harvard
    Close, Chuck (n.d.) Self-Portrait Spitbite White on Black. Available at: https://wahooart.com/no/art/chuck-close-self-portrait-spitbite-white-on-black-A25PLX-en/

    Se nøye etter

    Self-Portrait Spitbite White on Black — Chuck Close

    Se nærmere etter

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Hvor mange ansikter kan du finne? ____ (vår katalog teller 1 — er du enig?)
    4. Vår katalog klassifiserer dette verket under: portrait, pixel art, digital mosaic. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    5. Se tilbake på Barack Obama by Chuck Close (2013), tidligere i denne guiden. Nevn to ting den har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk fakta fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.