Papir

Veiledning for studentkunst

St. Euphemia

Navn Klasse Dato

Andrea Mantegna, St. Euphemia (1454), Palace of Capodimonte. Fritatt for opphavsrett. Se dette lerretet i bevegelig lys: tegningen, den sanne fargen under fernissen, det rene pigmentet

Fakta om verket

Kunstner
Andrea Mantegna wahooart.com/no/artists/andrea-mantegna_no/
Kunstnerens levetid
1431 – 1506
Malt
1454
Medium
Eggtempera på trepanel Pigment mixed with egg yolk — fast-drying, matt, and used for centuries before oil paint arrived.
Periode
Renessansen
Arrangert på
Palace of Capodimonte wahooart.com/no/museums/palace-of-capodimonte-naples_no/
Artistic style
Naturalisme og idealisert representasjon
Influences
Romerske antikviteter
Notable elements or techniques
Skulpturelle former, dramatisk perspektiv
Subject or theme
Religiøs ikonografi

I sammenheng med

St. Euphemia — Andrea Mantegna

Når ble dette malt?

  1. 1430
  2. 1440
  3. 1450
  4. 1460
  5. 1470
  6. 1480
  7. 1490
  8. 1500

Rad over: årene. Rad under: kunstnerens alder ved starten og slutten av hvert tidsrom — 0 ved fødsel, 75 ved død.

Malt da kunstneren var 23. Kunstneren ble 75 år gammel. 13 av de 168 daterte verkene av denne kunstneren i vår katalog ble laget tidligere.

Skyggelagt: livsløpet til Andrea Mantegna (1431–1506) ▲ dette verket, 1454 hvert daterte maleri, tiår for tiår

Tidlige verk: frem til 1460 Hovedvirksomhetsår: 1460–1490 Senere verk: fra 1490

Disse tre periodene deler verkene i denne katalogen inn i et første kvartal, en midtre halvdel og et siste kvartal. De utgjør ikke kunstnerens komplette produksjon: en tynn periode kan skyldes hull i dokumentasjonen snarere enn en rolig periode. De samme årene som utgjør kunstnerens liv er vevd inn i dem

Sammenlign med

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: wahooart.com/no/art/similar/andrea-mantegna-st-euphemia-d3ybbk-no/

Farger

Målt ut fra bilde

    Dominerende farge

    Ftalogrønn #1e1b15

    Katalogisert palett

    • #1E1B15
    • #7A634E
    • #594434
    • #382C23

    Disse fargene i kunstnerens komplette palett Finn andre malerier etter farge

    Fargepalett
    Jordnær Den dominerende fargefamilien i bildet.
    Hovedfarge
    Ftalogrønn
    Intensitet
    Monokromatisk Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Rolig Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Sterk fargeharmoni Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Dype skygger Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Dempet Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Hvor i verden kan dette maleriet sees?

    • lavere enn 1%
    • 1–3%
    • 3–8%
    • 8–20%
    • 20% og mer
    Dette maleriet alene har for få registrerte besøkende til å kunne kartlegges, så oversikten viser alle verk av Andrea Mantegna i løpet av de siste tolv månedene — totalt 39 land. Kilde for disse tallene

    De ti ledende landene

    1. 1 China 30.4%28400 besøk
    2. 2 Italy 28.4%26500 besøk
    3. 3 United States of America 8.6%8000 besøk
    4. 4 Spain 7.1%6600 besøk
    5. 5 Singapore 6.5%6100 besøk
    6. 6 Hong Kong 5.0%4700 besøk
    7. 7 Romania 3.2%3000 besøk
    8. 8 France 1.9%1800 besøk
    9. 9 Brazil 1.2%1100 besøk
    10. 10 South Korea 1.1%1000 besøk
    11. · 29 andre land 6.6%6200 besøk

    Finn de tre mørkeste landene på kartet. Ligger museet som huser dette maleriet i noen av dem? Skriv ned én grunn til at folk langt unna kan ønske å se det.

    De 20 mest viste verkene av Andrea Mantegna

    1. 1 Klagesangen over den døde Kristus, 1480 26.7%30400 besøk
    2. 2 etter1471 - Klagesangen over den døde Kristus 1.8%2100 besøk
    3. 3 Parnassus: Mars og Venus, 1497 1.7%1900 besøk
    4. 4 Krynkelse, 1457 1.6%1800 besøk
    5. 5 St Sebastian, 1480 1.5%1700 besøk
    6. 6 The Death of the Virgin, 1460 1.3%1500 besøk
    7. 7 St Sebastian, 1457 1.2%1400 besøk
    8. 8 Parnassus, 1497 1.2%1400 besøk
    9. 9 Maria med sovende barn, 1465 1.1%1300 besøk
    10. 10 Den døde Kristus, 1483 1.1%1300 besøk
    11. 11 Æreverdigheten over de vise menn (detalj), 1460 1.1%1200 besøk
    12. 12 Triumphs of Virtue, 1502 1.1%1200 besøk
    13. 13 MARS ET VENUS DIT LE PARNASSE 1.1%1200 besøk
    14. 14 Sanson og Delila, 1500 0.9%1000 besøk
    15. 15 Den hellige Maria med barnet og helgener, 1485 0.9%1000 besøk
    16. 16 Christ as the Suffering Redeemer, 1500 0.9%1000 besøk
    17. 17 The Triumphs of Caesar: Trumpeters and Standard-Bearer 0.9%1000 besøk
    18. 18 Christ on the Mount of Olives -, 1455 0.9%1000 besøk
    19. 19 Jungfru Maria och barnet med cherubim, 1490 0.9%1000 besøk
    20. 179 St. Euphemia, 1454 dette maleriet 0.1%100 besøk

    Sammen utgjør disse verkene 48.0% av all oppmerksomheten som denne kunstnerens malerier har mottatt i løpet av de siste tolv månedene. Katalogen inneholder 264 verk av denne kunstneren, hvorav 207 ble sett på minst én gang. Dette maleriet rangerer som nummer 179, med 0.1% av denne oppmerksomheten (100 besøk). Det samme gjelder, måned for måned

    Søylene måler oppmerksomhet, ikke kvalitet. Velg verket øverst og dette: nevn én ting som kan gjøre et maleri berømt, utover hvor godt det er malt.

    Om dette kunstverket

    St. Euphemia — Andrea Mantegna

    En visjon av hengivenhet: Den evige tilstedeværelsen til St. Euphemia

    I det stille, kontemplative rommet i Andrea Mantegnas St. Euphemia, fullført i 1454, inviteres betrakteren inn i et dyptgående møte med det guddommelige og det klassiske. Dette mesterverket fungerer som en hjørnestein i den tidlige renessansens uttrykksform, og fanger et øyeblikk der religiøs glød møter den intellektuelle gjenopplivingen av romersk antikk. Hele helgenen er presentert innenfor en slående bueformet nisje, et arkitektonisk virkemiddel som gjør langt mer enn bare å ramme inn figuren hennes; det skaper en pustende illusjon av dybde som trekker observatøren inn i et hellig rike som føles både håndgripelig og umiddelbart. Mantegnas mestring av lineærperspektiv leder øyet mot et forsvinningspunkt bak helgenen, noe som etablerer en tredimensjonalitet som var revolusjonerende for sin tid, og som signaliserte et avgjørende brudd med de flatere og mer dekorative gotiske tradisjonene.

    Det emosjonelle resonansfeltet i verket er dypt forankret i dets høytidelige og ærbødige atmosfære. Mantegna benytter en bevisst dempet fargepalett, dominert av jordnære toner i brunt, oker og dyp rød. Disse tonene fremkaller en følelse av høytidelig fromhet og skaper en stemning av stille ettertanke, perfekt for rom designet for refleksjon eller for eksklusive, klassiske interiører. For å bryte tyngden i disse duse nyansene, bruker kunstneren strategisk innslag av bladgull for å fremheve helgenens krone, hennes smykker og de intrikate foldene i draperiene hennes. Denne subtile luminansen gir en himmelsk gnist midt i skyggene, noe som understreker den åndelige betydningen av hennes verdighet.

    Symbolikk og teknisk mesterskap

    Utover sin visuelle skjønnhet er St. Euphemia en rik vev av kristen ikonografi og arkeologisk presisjon. Helgenen står som et kraftfullt emblem på triumf over motgang; hun holder opp en palmegren, det universelle symbolet på martyrdøden, mens hendene er løftet i en velsignende gest. Hvert element i hennes antrekk og omgivelser taler om hennes hellighet og kongelige status. I enkelte tolkninger fra denne perioden tjener tilstedeværelsen av en løve eller spesifikke sår til å minne de troende om hennes utholdenhet gjennom forfølgelse, noe som tilfører lag av narrativ dybde som engasjerer både hjertet og intellektet.

    Den tekniske utførelsen av verket avslører Mantegnas urokkelige dedikasjon til detaljer og hans fascinasjon for teksturene i den antikke verden. Ved å bruke tempera—pigmenter blandet med eggeplomme—på et trepanel, oppnådde kunstneren en fløyelsmyk tekstur og subtile fargeoverganger som lar lyset skulpturere helgenens form med bemerkelsesverdig presisjon. Denne nitidige lagvisingen av pigment sikrer en holdbarhet og fargedybde som gjør en høykvalitets reproduksjon spesielt fengslende for samlere. For interiørdesigneren eller kunstentusiasten tilbyr dette verket mer enn bare dekorasjon; det gir et vindu inn i renessansens sjel, og bringer en følelse av historisk tyngde, skulpturell verdighet og tidløs nåde til enhver kuratert samling.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Andrea Mantegna

    Født i Isola di Carturo, Italia

    A Renaissance Forged in Antiquity: The Life and Art of Andrea Mantegna

    Andrea Mantegna, født nær Padua rundt 1431, står som en sentral figur som forbinder den tidlige og høye renessansen. Hans kunstneriske reise var ikke bare å adoptere klassiske former; det var en fordypende utgravning av antikken, et lidenskapelig forsøk på å gjenopplive Romaens ånd i den blomstrende italienske renessansen. I motsetning til mange samtidige som fant inspirasjon i klassiske modeller, hadde Mantegna en unik feber for arkeologisk nøyaktighet. Denne besettelsen stammet fra hans tidlige år under Francesco Squarcione, en maler og samler hvis verksted fungerte mindre som et tradisjonelt studio og mer som en akademisk institusjon dedikert til å studere romerske ruiner, skulpturer og inskripsjoner. Det var i disse veggene, omgitt av fragmenter av et tapt imperium, at Mantegnas kunstneriske visjon begynte å ta form – en visjon preget av skulpturelle former, dramatisk perspektiv og nesten obsessiv oppmerksomhet på detaljer. Hans tidlige liv er i det vesentlige litt skjult i mystikk; beretninger antyder at han ble funnet som en lovende lærling, hans iboende talent anerkjent og dyrket av Squarcione til tross for ydmyke opprinnelser. Dette uvanlige begynnelsen kan ha ført til Mantegnas utmattelige søken etter kunstnerisk mesterskap og hans besluttsomhet om å forme en stil som var distinkt hans egen.

    The Gonzaga Court and the Illusion of Reality

    Mantegnas karriere blomstret virkelig da han gikk inn i tjenesten for Gonzaga-familien i Mantua, og ble hoffmaler i 1488. Denne patronaten ga ham et utenprecedent nivå av kunstnerisk frihet og en plattform for å realisere sine mest ambisiøse prosjekter. Gonzaga’ene var ikke bare mecenater; de var samarbeidspartnere, bestilte verk som presset grensene for kunstnerisk innovasjon. Det var i denne perioden at Mantegna skapte hva som er ansett som hans mesterverk: Camera degli Sposi (Brudekammers) freskene i Palazzo Ducale. Dette banebrytende verket overgår bare dekorasjon; det er et komplett illusjonsmiljø, som sømløst integrerer arkitektur og maleri for å skape en utvidet følelse av rom. Freskene skildrer scener fra Gonzaga-familiens liv, portretter som er bemerkelsesverdig realistiske og engasjerende, og et fantastisk di sotto in sù (fra under) takpanel som skaper illusjonen av en åpen himmel. Denne mesterskapfulle manipulasjonen av perspektiv var ikke bare et spørsmål om teknisk dyktighet; det dreide seg om å skape en verden i et rom, og utvisker grensene mellom virkelighet og representasjon. I tillegg til Camera degli Sposi fortsatte Mantegna å produsere verk av eksepsjonell kvalitet for Gonzaga-høiet, inkludert de monumentale seriene Triumphs of Caesar. Disse maleriene, inspirert av romerske triumfparader, er ikke bare historiske skildringer; de er forseggjorte allegorier som feirer Gonzaga-familiens makt og prestisje, presentert med en prakt som rivaliserer det keiserlige ambisjonene til antikken.

    A Master of Perspective and Anatomical Precision

    Mantegnas kunstneriske innovasjoner utvidet seg langt utover illusjonsmiljøer. Han var en pioner i bruken av perspektiv, ofte ved å bruke teknikker som gikk imot konvensjonelle metoder for å oppnå dramatiske effekter. Ofte justerte han horisontlinjen, og skapte en følelse av monumentalt og imponerende skala. Denne teknikken, kombinert med hans nøyaktige oppmerksomhet på anatomi, ga hans figurer en uovertruffen følelse av vekt og tilstedeværelse. Han var ikke fornøyd med bare å representere det menneskelige legeme; han dissekert det, studerte dets muskulatur og skildret det med en presisjon som var revolusjonerende for sin tid. Hans mesterskap i trompe-l'oeil – å skape illusjoner så overbevisende at de villeder øyet – forsterket dette ytterligere. Han studerte klassisk kunst, spesielt skulpturer av Donatello, og forsøkte å gjenskape den ideelle formen. Dette ble tydelig i hans mange portretter, hvor han brukte mørke og lys til å fremheve muskulaturen og skikkelsenes former.

    Influences and Legacy

    Mantegnas kunst var påvirket av en rekke faktorer, inkludert hans interesse for antikken, hans studier av Donatello og andre florentinske malere, og hans arbeid i Squarciones verksted. Han var også en viktig bidragsyter til utviklingen av perspektiv og anatomi i italiensk kunst. Hans bruk av perspektiv var mer radikal enn mange av hans samtidige, og han eksperimenterte med forskjellige teknikker for å skape illusjoner av dybde og rom. Hans interesse for antikken er tydelig i mange av hans verk, spesielt Triumphs of Caesar, hvor han bruker klassiske motiver og symbolikk for å feire makt og ære.

    Mantegna døde i Mantua i 1506, og etterlot seg et arv som fortsatt resonerer hos kunsthistorikere og entusiaster. Hans verk representerer en kritisk vendepunkt i kunstens historie, og forbinder den tidlige og høye renessansen. Han var ikke bare en imitator av klassiske former; han var en tolk, tilpasset antikke motiver og teknikker for å skape noe helt nytt og unikt hans egen. Hans oppmerksomhet på detaljer, hans mesterskap i perspektiv og hans dype engasjement med den klassiske verden etablerte ham som en ledende figur i sin tid. Mantegnas utforskning av klassiske temaer hjalp med å gjenopplive interessen for antikk kunst og kultur, og banet vei for de kunstneriske prestasjonene til den høye renessansen. Hans innflytelse kan sees i verkene til utallige kunstnere, fra Rafael's elegante komposisjoner til Michelangelos kraftfulle figurer. I dag er hans malerier utstilt i store museer rundt om i verden, inkludert National Gallery i London og Pinacoteca di Brera i Milano, hvor de fortsetter å inspirere beundring og ærefrykt.

    Museum

    Palace of Capodimonte

    Utstilt i Naples, Italia

    A Regal Ascent: Unveiling the Palace of Capodimonte

    Perched dramatically atop Naples’ volcanic Capodimonte hill, the Royal Palace of Capodimonte isn't merely a museum; it’s a living chronicle of Italy’s artistic and royal evolution. Initially conceived as a modest hunting lodge by King Charles VII in 1738, this opulent residence blossomed into one of Europe’s most significant repositories of art and architectural grandeur – a testament to the enduring power of patronage and the vibrant spirit of Neapolitan creativity. Stepping through its grand doors is akin to traversing centuries, immersing oneself within the evolving tastes and ambitions of Neapolitan royalty, reflecting both the city's artistic heritage and its complex political narrative.

    The palace’s extraordinary collection stems from two interwoven legacies: the illustrious Farnese Collection and the distinctive artistic voice cultivated within Naples itself. The Farnese legacy, bequeathed by Elisabetta Farnese, Charles VII’s mother, brought with it a breathtaking array of classical sculptures – Roman relics that formed the foundation for the palace’s burgeoning art holdings. These ancient stones, imbued with the echoes of empires past, provided a grounding in classical ideals, shaping the palace's aesthetic direction. Simultaneously, Naples nurtured its own school of painting, producing artists who developed a uniquely dramatic and emotionally charged style. Figures like Caravaggio, whose revolutionary use of light and shadow profoundly influenced generations of painters, Titian, renowned for his opulent color palettes and masterful compositions, and Luca Giordano, the leading figure of the Neapolitan Baroque, all contributed to this distinctive artistic identity. The palace’s walls resonate with their genius, offering a tangible connection to Italy's most celebrated masters.

    A Symphony of Styles: Architecture and Decorative Arts

    Architecturally, Capodimonte is a captivating story in itself – a harmonious blend of Neoclassical elegance interwoven with Baroque grandeur. Designed by Giovanni Antonio Medrano and Antonio Canevari, the palace’s façade reflects this duality, projecting an image of power and sophistication while retaining echoes of the dramatic flair characteristic of the Baroque period. Beyond the magnificent salons lies a world of exquisite detail: royal apartments adorned with opulent stucco work depicting scenes from mythology and history, lavishly decorated with gilded mirrors, intricate tapestries, and richly colored marble floors. The sheer scale of these embellishments speaks to the immense wealth and ambition of the Bourbon court.

    Particular attention is given to the palace’s porcelain collections – a dazzling display of European craftsmanship spanning from delicate Meissen figurines, showcasing the influence of German artistry, to elaborate Sèvres dinner services, reflecting the refined taste and international connections of the Bourbon court. These collections offer a glimpse into the meticulous attention to detail and the pursuit of luxury that defined aristocratic life in 18th-century Italy. The palace’s gardens, too, are a masterpiece of landscape design, meticulously crafted to complement the architectural splendor within – a verdant expanse designed for both royal leisure and grand public spectacles.

    A Gallery of Giants: Collection Highlights

    Within Capodimonte's walls reside masterpieces that demand reverence. The collection highlights include Caravaggio’s intensely dramatic “Madonna and Child with St. Anthony and St. Roch,” a work brimming with emotional intensity and masterful use of chiaroscuro; Titian’s “Glad to Be Back,” a vibrant depiction of the Venetian Doge, showcasing his signature opulent color palettes and masterful compositions; and Luca Giordano’s breathtaking frescoes adorning the Royal Apartments – swirling narratives of mythological grandeur that exemplify the exuberance of the Neapolitan Baroque. Furthermore, Artemisia Gentileschi's powerful depictions—often challenging conventional narratives of female roles—stand as a courageous assertion of female strength and resilience within a historically restrictive art world, offering a vital perspective on the era.

    The palace also houses an impressive collection of paintings by Marco de Gregorio, a Neapolitan painter known for his historical and mythological works. His style blends Italian pride with avant-garde influences, creating captivating scenes that reflect the spirit of Naples. Don't miss the opportunity to admire Francesco Netti’s captivating oil paintings of gladiators & ancient scenes – a testament to the enduring fascination with Roman history within Neapolitan art.

    A Living Legacy: Exhibitions and Beyond

    The Palace of Capodimonte transcends its role as a museum; it embodies Naples's artistic soul. Its unique blend of royal residence, expansive parkland, and unparalleled art collection creates an immersive experience that captivates visitors long after they depart. Today, the palace hosts seasonal exhibitions showcasing both classical masterpieces and cutting-edge contemporary art within its impressive galleries – ensuring that this historic landmark remains a vibrant center for cultural engagement.

    The Real Bosco, originally established as a royal hunting preserve, continues to flourish as a public space, hosting open-air concerts featuring classical music, seasonal exhibitions showcasing contemporary art, and theatrical performances. Wandering through its ancient trees—oaks, chestnut trees, pines, and cypresses—one appreciates the enduring connection between art, architecture, and nature – a visual metaphor for Naples’s rich cultural heritage, reflecting the harmonious balance sought by the Bourbon rulers. A visit to Capodimonte is not merely an artistic pilgrimage; it's a journey through the heart of Italian history and creativity.

    Les mer her

    Se mer på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for St. Euphemia

    wahooart.com/no/art/download/andrea-mantegna-st-euphemia-d3ybbk-no/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Mantegna, Andrea. St. Euphemia. 1454, Palace of Capodimonte. https://wahooart.com/no/art/andrea-mantegna-st-euphemia-d3ybbk-no/
    APA
    Mantegna, Andrea (1454). St. Euphemia [Painting]. Palace of Capodimonte. https://wahooart.com/no/art/andrea-mantegna-st-euphemia-d3ybbk-no/
    Chicago
    Andrea Mantegna. St. Euphemia. 1454. Palace of Capodimonte. https://wahooart.com/no/art/andrea-mantegna-st-euphemia-d3ybbk-no/
    Harvard
    Mantegna, Andrea (1454) St. Euphemia. Palace of Capodimonte. Available at: https://wahooart.com/no/art/andrea-mantegna-st-euphemia-d3ybbk-no/

    Se nærmere på

    St. Euphemia — Andrea Mantegna

    Se nærmere etter

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Hvor mange ansikter kan du finne? ____ (vår katalog teller 1 — er du enig?)
    4. Vår katalog klassifiserer dette verket under: helgenstatus, renessanse, italia. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    5. Se tilbake på Parnassus: Mars og Venus (1497), tidligere i denne guiden. Nevn to ting det har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk informasjonen fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.

    Kunstquiz

    St. Euphemia — Andrea Mantegna

    Hvor godt kjenner du dette kunstverket?

    Marker ett svar for hvert av de 5 spørsmålene nedenfor. Hvert spørsmål har nøyaktig ett riktig svar.

    1. 1. Med hvilken kunstretning er Andrea Mantegna primært assosiert?

      • A Høyrenessanse
      • B Ungrenessanse
      • C Barokk
    2. 2. Fotografiet viser et maleri av Mantegna. Hvilket medium er mest sannsynlig brukt i dette kunstverket?

      • A Oljemaling
      • B Tempera på panel
      • C Akvarell
    3. 3. Hvilken dominerende fargepalett preger maleriets atmosfære?

      • A Lyse blå- og grønntoner
      • B Varme røde, oker og brune toner
      • C Lyse gule og rosa toner
    4. 4. Den buede nisjen som rammer inn St. Euphemia, bidrar til hvilket komposisjonselement?

      • A En grunn dybdeskarphet
      • B Sterk vertikal vektlegging
      • C Panoramaperspektiv
    5. 5. Hvilke symbolske elementer er til stede i fremstillingen av St. Euphemia?

      • A Et musikkinstrument og en blomsterbukett
      • B Kronen, palmegrenen og de løftede hendene
      • C Geometriske mønstre og abstrakte former

    Min poengsum: ____ av 5

    Fasit — til læreren

    Dette starter en ny side i utskriften, slik at den enkelt kan utelates fra kopiene.

    1A · 2B · 3B · 4A · 5B

    Kontroller alle svar mot katalogoppføringen for dette maleriet

    Spørsmål og svar

    Hvor mettet er fargepaletten i "St. Euphemia"?

    Fargepaletten i "St. Euphemia" har Dempet i metning.

    Hvilken palett og hvilken dominerende farge definerer "St. Euphemia"?

    Fargeidentiteten til "St. Euphemia" av Andrea Mantegna: en Jordnær-palett, dominert av Ftalogrønn (#1e1b15).

    Hvem skapte "St. Euphemia" og i hvilket år?

    Kunstneren bak "St. Euphemia" er Andrea Mantegna, og verket er fra 1454.